NRK Meny
Normal

Hvalsalen i Bergen

23 store og små hvalskjeletter henger under taket i den legendariske Hvalsalen ved Universitetsmuseet på Nygårdshøyden. Bli med!

Hinlopen, Svalbard, Norway 20120915.Verdens største dyr blåhvalen viser seg fram i Hinlopenstredet på Svalbard. Storhvalen som var nær utryddelse er nå igjen å se på Svalbard etter å ha vært fredet siden 1966. Turister og forskere har sett mye blåhval i sommer.Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Hvalsalen i Bergen

Er det Norges eldste museumsutstilling ? Hvalskjelettene i Bergen har hengt under taket i nesten 150

Er det Norges eldste museumsutstilling ? Hvalskjelettene i Bergen har hengt under taket i nesten 150 år!

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Det tok to år å rense de 10 største hvalskjelettene som henger under taket i Hvalsalen ved Universitetsmuseet i Bergen. Arbeidet ble gjort med bomullspinner, tannpirkere og en blanding av vann, sprit og ammoniakk. - Vi måtte passe på at vi ikke tilførte noe som kunne endre arvestoffene i beinmaterialet, for dette er en av verdens aller viktigste genbanker for hval og livet i havet, sier prosjektleder Terje Lislevand. Det er til sammen 23 hvalskjeletter som ”svever” oppe under taket i den 150 år gamle salen i andre etasje i det ærverdige bygget på Nygårdshøyden i Bergen.

Tidlig ute

Anne Karin Hufthammer og Terje Lislevand forsker på Universitetsmuseets store skjelettsamling.

Anne Karin Hufthammer og Terje Lislevand forsker på Universitetsmuseets store skjelettsamling.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Utenfor står Wilhelm Koren Christie på sin sokkel, med god grunn, siden det var han som grunnla både museet og startet hvalsamlingen allerede tidlig på 1800-tallet. – Museet kjøpte både hele hvaler og ferdigkokte skjeletter fra hvalfangerne langs kysten av Vestlandet, og allerede på slutten av 1800-tallet var dette en så stor samling at museet kunne bytte, selge og gi bort verdifulle skjeletter til andre museer i Europa, sier osteolog Anne Karin Hufthammer. Hun forteller at museets ansatte selv preparerte og kokte skjeletter i museumshagen til et stykke ut på 1900-tallet.

Genbank for resten av verden

En ferdig renset nakkehvirvel fra vågehval.

En ferdig renset nakkehvirvel fra vågehval

Foto: Universitetet i Bergen

- Det er mye vi ikke vet om hvalene og livet i havet, sier Hufthammer. Og det er også mye vi ikke vet om DNA-profilene i våre egne hvalskjeletter. Vi forsker stadig på det, og det kommer nye metoder. Ved universitetsmuseet har vi også subfossile skjeletter, fra hvaler som svømte rundt i smeltevannet fra isbreene for mer enn 10 000 år siden. Genetisk forskning på vårt materiale kan blant annet fortelle om isotoper og temperaturen i vannet hvor hvalene svømte. Det er et stort potensiale for framtidig forskning, særlig siden de fleste av våre hvaler nå er totalfredet for all fangst sier Hufthammer.

Levedyktig og bestandig

En liten hval på kjelke, levert for koking til museet ca 1901.

En liten hval på kjelke, levert for koking til museet ca 1901.

Foto: Bildesamlingen, UiB.

– I motsetning til hva mange mennesker tror, så er ingen hvaler helt utryddet, og ingen hvalarter er utryddet som følge av den industrielle fangsten som pågikk helt opp til 1960-tallet, sier Terje Lislevand. – Det vil si, det var en kinesisk delfinart som levde i ferskvann. Den er helt utryddet, ellers ingen andre, sier Lislevand. Han forteller at de største hvalene, som for eksempel blåhvalen, kan bli 200 år gamle. – For oss er det et viktig poeng at våre hvalskjelletter ikke bare er døde bein. Samlingen kan fortelle mye om dagens populasjoner av hval i Atlanteren, sier Hufthammer.

Få med deg spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 11/5 kl. 16.03 og søndag 12/5 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.