Både radio og fjernsyn er forholdsvis nye oppdagelser. Mens Adresseavisen, Norges eldste avis, allerede kom i 1767, kom radioen på 1920-tallet. Fjernsyn fikk vi i Norge først på slutten av 1950-tallet.
Det var oppdagelsen av radiobølgene som dannet bakgrunnen for at vi fikk disse boksene. Rundt 1900 var mange forskere opptatt av hvordan de kunne "henge på" lyd på disse bølgene, sende dem avgårde og fange dem inn igjen.
En radiobølge kan gå rundt jorda sju ganger på ett sekund.
For å forsterke bølgene eller radiosignalene fant man først opp radiorøret og siden transistoren. Transistoren var radiorøret overlegent på nesten alle områder og er blitt kjerneelementet både i radioer, fjernsyn og innen all datateknologi. Transistoren gjorde apparatene små, billige og til masseprodukter.
Voldsom utbredelse
Radioen fikk voldsom utbredelse da den kom på 1920-tallet. Ble betraktet som et viktig medium for å spre informasjon og folkeopplysning. Derfor bestemte politikerne (Stortinget) at all kringkasting i Norge skulle samles i et selskap med enerett til å lage radio - og etterhvert også fjernsyn.
Da kringkastingsmonopolet ble brutt etter et ønske om å slippe til flere, ønsket politikerne å beholde et lisensfinansiert/ikke-kommersielt selskap.
Et selskap som kunne opprettholde et bredt radio- og tv-tilbud til alle i Norge, men som også har særlig ansvar for å vise mangfoldet i norsk kultur- og samfunnsliv. Et NRK basert på prinsippene om allmennkringkasting.
Radio var en forholdsvis enkel teknologi og fikk raskt en voldsom utbredelse.
Hvordan kan det gå så fort - "direkte"?
Radiosignaler er bølger på samme måte som lys er bølger som treffer oss. Lysets fart og radiosignalets fart er altså den samme. Det betyr at en radiobølge kan gå rundt jorda sju ganger på ett sekund. Derfor kan et radio- eller tv-signal nå oss brøkdelen av et sekund etter
at det sendes og vi kan se Lasse Kjus passere målstreken i "på direkten".
Oppdagelsen av radiobølgene og at det gikk an å "henge" lyd på disse bølgene, sende dem avgårde og fange dem inn igjen gjorde radioen til et massemedium jorda rundt på bare noen tiår.
Hvorfor kan jeg ikke høre signalene som svirrer omkring?
Øret vårt oppfatter lydbølger som er bevegelse av luft. De elektromagnetiske radiobølgene må derfor gjøres om til lydbølger for at vi kan høre dem. Alle radioer har en antenne som fanger opp radiosignalene og inne i radioapparatet blir signalene forsterket, gjort om til lydbølger og via en høytaler kan vi høre signalene. For at det ikke skal bli bare surr sendes de forskjellige radiosignalene på ulike frekvenser - bølger med ulike svingninger. Dermed kan vi ha P1, P2, Petre, P4 og en skog av nærradioer.
Radioen fikk voldsom utbredelse da den kom på 1920-tallet. Ble betraktet som et viktig medium for å spre informasjon og folkeopplysning. Derfor bestemte politikerne (Stortinget) at all kringkasting i Norge skulle samles i et selskap med enerett til å lage radio - og etterhvert også fjernsyn.
Da kringkastingsmonopolet ble brutt etter et ønske om å slippe til flere, ønsket politikerne å beholde et lisensfinansiert/ikke-kommersielt selskap. Et selskap som kunne opprettholde et bredt radio- og tv-tilbud til alle i Norge, men som også har særlig ansvar for å vise mangfoldet i norsk kultur- og samfunnsliv.
Via lydpekeren du finner i denne saken kan du høre godbiter fra norsk radio på 1900-tallet.
Snart får vi noe som heter DAB-radio?
Hittil har vi sendt bølgene som vi fanger opp i mikrofonen på samme måte gjennom alle ledd fram til lytteren (analogt). Det betyr at det kommer en del støy til underveis og bølgene blir ikke så veldig presise.
For å forsterke bølgene eller radiosignalene fant man først opp radiorøret og siden transistoren.
Med den nye generasjon kringkasting - digital - gjør vi kjeden mellom den som snakker i mikrofonen og den som lytter sifferbasert. Sender bare nullere og enere gjennom lufta. Dette gjør bølgene langt mer presise og tilnærmet støyfrie. Nullere og enere er som kjent også basisen i alle datamaskiner.
Vi snakker i mikrofonen, datamaskina gjør det om til en digital strøm eller bølge (nullere og enere/strøm av og strøm på) og inne i de nye DAB-radioene sitter en datamaskin som gjør de digitale signalene om til analoge (tilsvarende) lydbølger som de opprinnelige. I løpet av 20 - 30 år kan den nye typen radioer ha erstattet dagens radioer.
Å høre radio via internett er en ny måte å høre radio på som stadig flere benytter seg av.
Radio via internett
Å høre radio via internett har skutt fart de siste årene. Etter som internettforbindelsene til folk flest både hjemme og på jobb blir stadig bedre blir det også stadig enklere å sende radiolyden "denne veien".
Å "sende" radio via internett er blitt enkelt og det medfører at vi via nettet kan høre all verdens radio. På nettet finnes det også muligheter til å "lage sin egen" stasjon, men de fleste nettradiolyttere foretrekker også de "vanlige" kanalene.
Nå finnes det også radioer/anlegg som en kan plugge rett inn i sin bredbåndforbindelse. Det betyr at en ikke trenger innom en PC for å høre nettradio. Dette betyr gjerne også at lydkvaliteten blir langt bedre enn via datamaskina og dens høytalere.
Via lydpekeren du finner i denne saken kan du høre godbiter fra norsk radio på 1900-tallet.