Krise-Lars forutså finanskrisen

- Jeg forutså også finanskrisen, sier Lars Aanesland fra Stord. Han mener å ha kommet med minst like presise spådommer som økonomen Nouriel Roubini, som for tiden får stor oppmerksomhet fordi han på et tidlig tidspunkt varslet den pågående finanskrisen.

- Det var ingen som trodde meg, sukker en oppgitt Aanesland fra sin skrivestue hjemme på Stord. Mens den amerikanske økonomen Nouriel Roubini er hovedgjest på NHOs årskonferanse, og har fått tilnavnet "dr. Doom" av verdenspressen, er det ingen som banker på Aaneslands dør.

Spådde krise på mange plan

- Og det er veldig trist, fremholder stordabuen, for det er faktisk ganske mye jeg kunne fortalt dem.

Lars Aanesland i skrivestuen

Lars Aanesland, også kjent som Krise-Lars, synes det er merkverdig at hans spådommer blir versett, mens andre feires i verdenspressen

Foto: Fotofikling: NRK.no/humor

Det var vinteren 2004 at Aanesland skrev et leserinnlegg til lokalavisen Stordabladet, hvor han kom med sine dystre fremtidsspådommer. Her skal han blant annet ha skrevet at "de høye husprisene her i kommunen kan føre til en ordentlig krise, så vi ikke en gang kan strø veiene om vinteren", og "man kan spørre seg om bankene egentlig tar det ansvaret for kundene sine, og strøing utenfor lokalene sine, som de burde".

De fremsynte kommentarene ble fremlagt under tittelen "Dette må ta slutt!", og var for øvrig del av en debatt om kommunal strøing av gatene. Aanesland hadde allerede på denne tiden fått tilnavnet "Krise-Lars" i lokalmiljøet.

- De sier det vitner om så stor økonomisk innsikt at Roubini allerede i 2005 sa at økonomien ville kollapse på grunn av forhold i boligmarkedet, kommenterer en syrlig Aanesland. Vel, spådde ikke jeg også en økonomisk krise, på grunn av akkurat det samme?

Sliter med bitre følelser

Imidlertid ble leserbrevet refusert, og Aaneslands spådommer kom aldri på trykk.

- Der lot Stordabladet sannelig en gyllen sjanse gå fra seg, sier han tørt. Og jeg tipper de angrer på de hovne kommentarene sine nå om at jeg 'måtte lære meg å holde meg til saken' og 'slutte å ringe dem på private telefoner'!

Han sendte også en variant av innlegget til Aftenposten, uten resultat. Her legger han imidlertid skylden på Postverket, som han mener åpenbart må ha rotet bort brevet hans i posten.

- Og det er bittert, ikke minst fordi denne saken også har en finansiell side, for å si det sånn, sier Aanesland, som lar det skinne gjennom at han bryr seg fint lite om berømmelse.

En personlig krise

De profetiske utsagnene kom mot en privat bakgrunn han ikke gjerne snakker om.

- Å jo, det er klart det var vanskelige tider, sier Aanesland. Jeg hadde nettopp kjøpt nytt hus, og vet du hva jeg hadde betalt? Nesten en million kroner. En million! Det var stor ståhei for å få lånet i banken, husker jeg, men jeg maste meg til det til slutt. Jada, jeg kan ha veldig gode overtalelsesevner, faktisk. De skjønte nok ikke helt hva som hadde skjedd til slutt, jeg snakket dem helt trill rundt.

- Men etter et par måneder forsto jeg jo hvorfor jeg ikke burde fått det lånet, da.

På denne tiden sank Aanesland ned i en personlig gjeldskrise, noe som dannet bakgrunnen for en rekke innlegg i Stordabladet.

- Jeg raljerte over bankvesenet generelt, og Stordabank1 spesielt, forklarer han. Allikevel virket det som avisen ikke tok meg helt på alvor.

- Det er sikkert fordi jeg ikke har utdanning, sånn som de såkalte "ekspertene", sier Aanesland bittert, mens han mimer anførselstegn i luften. Jeg vet da en ting eller to jeg og, men det skal liksom ikke telle, det!

Uredd profet

At finansspådommen hans skulle skyldes en tilfeldighet vil Aanesland ikke være med på. For han har fortsatt mye å komme med.

- Jeg har veldig mye tanker om mange ting, erklærer Aanesland, og jeg forteller gjerne om dem. Jeg er ikke en av de som holder alt mulig for seg selv.

Og han er slett ikke redd for å komme til kort om det er han som får oppdraget fra NHO til neste år.

- Nei, overhodet ikke! For eksempel så sier han 'dr. Doom' at han tror det vil gå dårligere før det går bedre. Det har jeg også tenkt mange ganger! Det kunne jeg også ha sagt!

- Hvis noen bare hadde spurt.