Sopranlegende som Tosca

Denne høsten har The Metropolitan i New York gravet fram noe av gullet fra sin egen nyere historie, og sendt ut opptak av legendariske forestillinger til kringkastere de samarbeider med.

Lørdagsoperaen på NRK P2 byr derfor på høydepunkter fra the Mets historie i hele september.

Tosca først ut

På P2 starter gullrekka fra The Met lørdag 6. september med Puccinis Tosca. Opptaket er fra 1956, og den italienske stjernesopranen Renata Tebaldi (1922 - 2004) synger tittelrollen. Mesterdirigenten Toscanini skal ha kalt Tebaldis lyriske sopran for "englestemmen". Les mer om Renata Tebaldi på Wikipedia

13. september sendes Beethovens ”Fidelio" med Birgit Nilsson og James King i hovedrollene. Dirigent Karl Böhm, opptak fra 1966.

20. september: Verdis ”Otello” med bl.a. Kiri Te Kanawa og Jon Vickers. Dirigent James Levine, opptak fra 1974.

27. september: Bellinis ”I Puritani” med Joan Sutherland, Luciano Pavarotti, Sherrill Milnes og James Morris, dirigent Richard Bonynge, opptak fra 1976

Tosca 6. september:

Renata Tebaldi synger altså tittelrollen Tosca. Den amerikanske tenoren Richard Tucker synger Mario Cavaradossis parti og den amerikanske barytonen Leonard Warren fremstiller den fryktede politisjefen i Roma, baron Scarpia.

Handlingen:

”Tosca” utspiller seg i Roma omkring år 1800.

Akt 1: I kirken St. Andrea della Valle.

Cesare Angelotti, en rømt politisk fange, søker tilflukt i kirken og gjemmer seg i et sidekapell. Like etter kommer maleren Mario Cavaradossi inn i kirken hvor han er i ferd med å male et portrett av Maria Magdalena.

Han synger om sin store kjærlighet til sangerinnen Floria Tosca.

Angelotti kommer fram fra sitt skjulested og kjenner igjen sin venn Cavaradossi. I det Toscas røst høres utenfor kirken sender Cavaradossi Angelotti tilbake til gjemmestedet i kapellet og han lar ham få med seg sin egen matkurv.

Tosca kommer inn. Hun er både mistenksom og sjalu, men møtet mellom henne og Cavaradossi ender med at de avtaler å treffes igjen samme kveld.

Tosca forlater så kirken og Cavaradossi gir Angelotti nøkkelen til sin villa.

Et kanonskudd varsler at en fange har rømt. Politisjefen Scarpia og hans medhjelpere kommer raskt til kirken for å se om Angelotti kan ha søkt tilflukt der og den tomme matkurven i kapellet vitner om at de er på rett spor.

I mellomtiden har folk strømmet inn i kirken og første akten avsluttes med et stort anlagt Te Deum.

Akt 2: Scarpias arbeidsværelse i Palazzo Farnese.

Politisjefen baron Scarpia sitter til bords og spiser sin middag i ensomhet mens han tenker ut en plan om hvordan han kan oppnå å få Tosca som sin elskerinne. Cavaradossi er arrestert for sin medvirkning til Angelottis flukt og han blir nå ført til torturkammeret. Tosca kommer til Scarpia for å be for sin elskedes liv. Scarpia vil gå med på å løslate Cavaradossi på en betingelse - at hun gir seg hen til ham. Tosca går med på denne handelen og Scarpia skriver ut en frigivningsordre for Cavaradossi. Før han gir henne brevet sier han at man allikevel må arrangere en fingert eksekusjon med løskrutt.

I det Scarpia vil ta Tosca i sine armer griper hun en kniv fra skrivebordet og støter den i hjertet hans. Den fryktede politisjefen faller død om og Tosca forlater rommet.

Akt 3: På Castel Sant´Angelo en stjerneklar natt.

I cellen sin på "Engleborgen" venter Cavaradossi på henrettelsen.

Tosca kommer og forteller ham om sin avtale med Scarpia. Hun sier at når han nå snart skal bli skutt på liksom, må han endelig late som om han virkelig faller død om. Etterpå når soldatene har trukket seg tilbake kan de to flykte sammen. Eksekusjonspeletongen kommer, tar oppstilling og fyrer av og Cavaradossi faller helt naturlig som avtalt.

Soldatene forlater retterstedet og Tosca går fram til sin elskede og oppdager til sin store fortvilelse at han virkelig er død.

I mellomtiden er mordet på Scarpia blitt oppdaget og vaktene styrter inn i borgen for å hente Tosca. Hun kommer dem imidlertid i forkjøpet ved å kaste seg utfor slottsmuren.

Medvirkende:

Floria Tosca: Renata Tebaldi, sopran

Mario Cavaradossi: Richard Tucker, tenor

Il barone Scarpia: Leonard Warren, baryton

Cesare Angelotti: Clifford Harvuot, bass

Sakristanen: Fernando Corena, bass

Spoletta: Alessio De Paolis, tenor

Sciarrone: George Cehanovsky, bass

En fangevokter: Calvin Marsh, bass

En gjetergutt: Peter Mark, guttesopran

Metropolitan-operaens kor og orkester

Dirigent: Dimitri Mitropoulos

Opptak fra The Metropolitan Opera House, New York 7. Januar 1956