I serien med historiske forestillinger fra Metropolitan-operaens arkiv har vi tidligere sendt Puccinis "Tosca" og Beethovens "Fidelio". Lørdag 27. september følger "Puritanerne" av Bellini i et opptak fra 1976 med tenoren Luciano Pavarotti og sopranen Joan Sutherland i hovedrollene.
Handlingen:
Den dramatiske handlingen i "Otello" utspiller seg på Kypros. Tiden er slutten av 1400-tallet – en epoke da Kypros var underlagt Venezia og ble styrt av en venetiansk stattholder.
Akt 1
Det er natt og stormen raser. Folket har samlet seg nede i havnen og urolige skuer de utover havet for å prøve å få øye på Otellos skip der ute i de frådende bølgene. Maureren Otello er guvernør på Kypros og øverstkommanderende for den venetianske flåten, og alle ber om at han må komme velberget tilbake fra toktet mot tyrkerne. Otellos skip, med brukket mast, skimtes i stormkastene og mannskapet ser ut til å kjempe en fortvilet kamp mot naturkreftene. Til slutt lykkes de med å få skipet trygt i havn. Otello går i land i spissen for sine menn. Han hilser folket og proklamerer seieren over den tyrkiske flåten. Deretter begir han seg til slottet.
Stormen har i mellomtiden stilnet av og på stranden tennes bål for å feire seieren over tyrkerne. Iago, som er fenrik i Otellos hær, hisser adelsmannen Rodrigo opp mot kaptein Cassio. Iago hater både Cassio og Otello fordi Otello har utnevnt Cassio til offiser, mens han selv fremdeles kun er fenrik.Vinen flyter og krangelen mellom mennene utvikler seg og det ender med en bitter knivkamp mellom Cassio og den nylig avgåtte stadtholderen, Montano. Det blir sendt bud etter Otello og Iago fryder seg i det Cassio blir degradert. Også Desdemona, Otellos vakre hustru, kommer til og etter at ro og orden er blitt gjenopprettet blir Otello og Desdemona alene tilbake og der i måneskinnet synger de en vakker kjærlighetsduett.
Akt 2:
Handlingen har forflyttet seg til en sal på slottet – en sal med utsikt til hagen. Cassio er nedbrutt etter at han ble degradert av Otello. Iago vet råd og han begynner å sette i gang sitt giftige intrigespill. Han foreslår overfor Cassio at han bør oppsøke Desdemona og be henne gå i forbønn for seg hos Otello.
En liten stund senere kommer Otello inn i salen og Iago gjør ham oppmerksom på Desdemona og Cassio som nå står sammen nede i hagen. Synet uroer Otello og Iago passer nøye på å nøre opp under denne gryende sjalusien.
Da Desdemona noe senere ber Otello tilgi sin tidligere offiser, Cassio, vekkes Otellos mistanker tillive igjen. Han avslår denne forbønnen og skylder på hodepine. Desdemona vil lindre smertene ved å knytte sitt lommetørkle om Otellos hode, men han slenger tørkleet bryskt fra seg. Iago kommer til, plukker behendig tørkleet opp og putter det diskret i sin egen lomme. Desdemona kan ikke forstå hvorfor Otello skyver henne fra seg, men Otello gir seg hen til sin fortvilelse – all glede er nå forsvunnet.
Iagos kynisme kjenner ingen grenser og i mangel av håndfaste bevis røper han overfor Otello at han har hørt Cassio hviske Desdemonas navn i søvne og han forteller videre at han har sett Cassio med et vakkert brodert lommetørkle som visstnok skal ha tilhørt Desdemona. Otello raser. Dette lommetørkleet var nemlig hans første gave til Desdemona.
Akt 3:
En herold varsler den venetianske ambassadørens komme. Deretter følger et oppgjør mellom den sjalu Otello og den intetanende Desdemona. Da Desdemona igjen går i forbønn for Cassio blir Otello rasende og han ber om å få se hennes lommetørkle. Hun tar fram lommetørklet sitt, men Otello er ikke fornøyd – han vil se det lommetørkleet som var hans første gave til henne. Det viser seg snart at hun ikke er i stand til å frambringe dette og tredje aktens første scene avsluttes med at Otello kaster henne ut av rommet og deretter synker han sammen i fortvilelse.
Iago har arrangert et møte mellom seg selv og Cassio og han har tilrettelagt det slik at Otello skal overhøre samtalen. Av de bruddstykker Otello får med seg blir han ytterligere styrket i sin tro på at Desdemona bedrar ham. Til og med Desdemonas lommetørkle har Iago gitt Cassio og synet av dette får begeret til å flyte fullstendig over for Otello. ”Hvordan dreper jeg henne?” Spør Otello Iago da de er blitt alene. ”I ektesengen hvor hun har syndet” er Iagos råd. Av takknemlighet utnevner Otello Iago til kaptein.
Venezias ambassadør trer inn med stort følge. Også Otello og Desdemona har innfunnet seg for å motta gjestene. Ambassadøren overbringer Dogens ordre. Otello befales straks å vende tilbake til Venezia, mens Cassio blir utnevnt til hans etterfølger som venetiansk guvernør på Kypros.
Akt 4:
Desdemona synger en vemodig vise – en vise hun pleide å høre som barn, den om piletreet, mens hennes selskapsdame Emilia hjelper henne med å gjøre seg i stand for natten. Desdemona ber så sin aftenbønn og går til sengs.
Otello kommer inn til sin kone, vekker henne med et kyss og forteller at hun skal dø fordi hun elsker Cassio, som nå allerede skal være drept. Desdemona sverger sin uskyld, men Otello nekter å høre på hennes bønner om nåde og kveler henne der i ektesengen.
Da kommer Emilia inn i soveværelset og forteller at Roderigo, som skulle drepe Cassio, selv er blitt drept. Otello tilstår mordet på Desdemona, Emilia roper på hjelp og inn styrter Cassio, Montano, Iago og den venetianske utsendingen, Lodovico. Da Emilia, tross Iagos trusler, forklarer sammenhengen med Desdemonas lommetørkle - lommetørklet som har vært det sentrale beviset på Desdemonas påståtte utroskap, flykter Iago i all hast. Ute av seg av sorg tar så Otello sitt eget liv med sin dolk og dør, i det han kysser Desdemonas lepper.
Rolleliste:
Otello: Jon Vickers, tenor
Desdemona: Kiri Te Kanawa, sopran
Iago: Thomas Stewart, baryton
Cassio: William Lewis, tenor
Roderigo: Andrea Velis, tenor
Lodovico: Paul Plishka, bass
Montano: Robert Goodloe, bass
Emilia: Jean Kraft, mezzo-sopran
En herold: David Holloway, baryton
Metropolitan-operaens kor og orkester
Dirigent: James Levine
Opptak fra The Metropolitan Opera House, New York, 9. februar 1974
