Hopp til innhold

Haydns Big Bang

Oratoriet ”Skapelsen” er så dramatisk at Haydn nærmest foregriper naturvitenskapens skapelsesteori om det store smellet. Haydn døde i 1809, samme år som Charles Darwin ble født.

Michelangelos "Skapelsen"
Foto: Fra Wikipedia

”Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys.” Slik står det i Bibelens aller første kapittel i Første Mosebok. Dette er ett av de mest dramatiske stedene i åpningen av oratoriet ”Skapelsen” .

Haydn skildrer lyset som en eksplosjon i den rene C-dur. Gjennom hele verket er tonearter og temaer brukt for å skape musikalske bilder. Her er det vann som renner og fugler som synger og løver som brøler.

Dette verker ble en triumf for Haydn i 1798 i Wien. Komponisten var 66 år gammel, og han hadde en stor samling verker bak seg, - messer, operaer, masse strykekvartetter, og over hundre symfonier.

London

Haydn

Portrett av Haydn malt av Guttenbrunn

Foto: www.dartmouth.edu

Han hadde nettopp vært i London for annen gang for å dirigere nye symfonier. Der hadde han hørt engelsk musikk, og oratoriene til Händel betydde svært mye for hans egne oratorier ”Skapelsen” og ”Årstidene”.

Haydn var en from kristen, og i arbeidet med ”Skapelsen” følte han Guds nærvær. ”Hver dag knelte jeg og ba Gud om å gi meg styrke til å gjøre ferdig dette verket”, sa han. Og etter at han hadde dirigert uroppførelsen, var han så utkjørt at han ble syk.

Mosebok


”Skapelsen” er i tre deler, og de to første delene bygger på Bibelens skapelsesberetning i 1.Mosebok og noen Davidssalmer. Første del dekker de 19 første versene i Mosebokens og de fire første skapelsesdagene, - hvordan Gud skaper naturen.

Med basis i Bibelen er teksten nydiktet. Den hadde Haydn med seg i bagasjen fra London. En ukjent dikter hadde satt sammen bibelske tekster og et gammelt engelsk dikt av John Milton.

Van Swieten

Nasjonalbiblioteket i Wien

Teksten til 'Skapelsen' ble kanskje utformet her i Nasjonalbiblioteket i Wien.

Foto: Wikipedia

Oversettelsen til tysk ble gjort av en venn av Haydn i Wien. Gottfried van Swieten var en stor kulturpersonlighet, og også Mozart fikk sterke inntrykk fra ham. ”Hver søndag klokken 12 går jeg til Baron von Suiten,og der blir det ikke spilt noe annet enn Händl og Bach,” fortalte Mozart.

Van Swieten kom fra Nederland og hadde viktige oppdrag for keiseren i Wien. Han var sjef for det keiserlige bibliotek og for Kommisjonen for undervisning og sensur, nærmest som en kulturminister. I tillegg til å oversette teksten til ”Skapelsen” hadde også Van Swieten forslag til komponeringen og om hvilke solister som skulle synge hva.


Kaos


Det hele begynner med ”Die Vorstellung des Chaos”, altså hvordan vi forestiller oss kaos. Musikken begynner kraftfullt og for våre moderne ører klinger det ikke kaotisk. Men for to hundre år siden var det nok litt uvante klanger.


Så kommer Bibelens første ord:” I begynnelsen skapte Gud himmel og jord”. Erkeenglene Rafael og Uriel synger en duett om skapelsen. Senere kommer den tredje av solistene, engelen Gabriel. Og det er sopranen Gabriel som synger den kanskje mest kjente arien, om blomstene i vuggende, pastoral 6/8-takt.

Darwin


I første del av Skapelsen er det i alt tretten satser med det som skjedde de fire første dagene, og det males ut med operamessig dramatikk, - mye mer malerisk i teksten enn slik det er fortalt i Bibelen. Det er som om Haydn foregriper det som naturvitenskapen senere er kommet til, at skapelsen skjedde dramatisk med et Big Bang!


Og det er tankevekkende at Haydn døde noen måneder etter at Charles Darwin ble født, i 1809. Darwin fremstilte som kjent skapelsen og menneskehetens utvikling på en litt annen måte enn Bibelen.

I andre del følger vi skapelsen fra vers 20 og ut det første kapitlet i 1.Mosebok, men med nye, dikteriske formuleringer og også med bruk av Davidssalme 93 og 104. Gud skaper dyr og fugler og til slutt mennesket, og andre del slutter med en lovsang til skaperverket, som nå er fullbrakt


Paradiset

Jon Milton

Den blinde John Milton dikterer 'Paradise lost' til sine døtre. På veggen et bilde av Adam og Eva som forlater paradiset.

Foto: Malt av Delacroix i 1826. Fra Wikipedia

Tredje del av ”Skapelsen” av Haydn er fra en engelsk tekst, ”Paradise Lost”, av 1600-tallsforfatteren John Milton. Han ble blind og dikterte teksten til sine døtre og andre medhjelpere.

Men det er ikke noe tapt paradis i det som Haydn bruker. Her hører vi bare en liten del av Miltons dikt, som i sin fullstendige form også har en kamp mellom Satan og Gud.


Hos Haydn er Milton begrenset til en lyrisk skildring av Adam og Eva i paradis, og det begynner med soloppgang i rosenrøde skyer.

Opplysningstid


I en tid da opplysning og leksikalsk viten blomstret, er det litt pussig at menneskenes uvitenhet idealiseres. I nest siste sats synger erkeengelen Uriel: ”Lykkelige par som ikke forføres av falsk trang etter å vite mer enn de skal.”


Haydn skildrer ikke hvordan Adam og Eva spiser av kunnskapens tre. Denne uvitenheten og grenseløse Gudshengivelse er ikke særlig politisk korrekt hvis man ser hvordan samfunnsidealene var i forandring på 1790-tallet etter den franske revolusjon. Men så var da også Haydn et barn av det gamle eneveldets tid.


”Skapelsen” slutter med en lovsang i tråd med Salmenes bok, en lovsang som ikke begrenses av nye samfunnsidealer: ”Lovsyng Herren alle røster! Takk ham for hans storverk. La lovsang lyde til hans ære. Hans ære varer i evighet. Amen”.

Lørdag 11. april Påskeaften kl.19.30

Joseph Haydn : Skapelsen (1798)
Oratorium til tekst av Gottfried van Swieten, etter Bibelen og ”Paradise Lost” av John Milton.
Fra Berwaldhallen i Stockholm 28. september 2008
Dorothea Röschmann, sopran
Mark Padmore, tenor
Thomas Quasthoff, bass
Sveriges Radiokor
Sveriges Radios Symfoniorkester
Dirigent: Daniel Harding
Presentert av Torkil Baden

Ca. kl. kl.21.30-22.00

Påskegudstjeneste i St.Petersburg. Prester og kor i Kristi forklaringskatedralen. Fra natten til palmesøndag 1994.

Forsangere er diakoner og prester, og sangen bølger opp og ned gjennom hele gudstjeneste. Det begynner med et Kyrie, og ordene Gospodi pomilju kommer igjen i liturgien mange ganger.

Senere i gudstjenesten synges Davidssalme 1: ”Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd, men som har si glede i Herrens lov”. Tonesettingen er av Pavel Tsjesnokov, som har skapt en stor del av det repertoaret som brukes ved russisk-ortodokse gudstjenester.

Lys

Ved midnatt tennes lys og lamper mens koret synger fra Salme 141: ”Herre, jeg roper til deg. Skynd deg og hjelp meg”.

Til slutt i vår sending synges Simeons lovsang i Rachmaninovs tonesetting for tenor og kor. Det er tekst fra Lukasevangeliet der den gamle Simeon får holde Jesusbarnet i sine armer og synger ”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred.”