Harnnhurnn i barnn

Noe er i ferd med å skje med den urtrønderske palatalen. I generasjoner har folk i Trondheim sagt ’mainn’, ’vainn’ og ’hoinn’. Denne uttalen er ikke lenger like selvsagt.

Hund

Hanhund i bånd.

Foto: Illustrasjonsfoto: Trine Hamran

Stian Hårstad er nybakt doktor og trondheimsk-ekspert. For ei uke sida forsvarte han doktoravhandliga si om bymålet i Trondheim. Dette er første gang noen har undersøkt dialekten i hele Trondheim kommune.

Det ble gjort en studie av trondheimsmålet på slutten av 70-tallet, men den omfatta bare den gamle bykjernen. Mange av dialekttrekkene som ble funnet i undersøkelsen for 30 år sida, er fremdeles de samme. Men palatalen skjer det altså mye med.

Tungekrøll

Grunnlaget for analysene Stian Hårstad har gjort av bymålet i Trondheim, er opptak av dybdeintervjuer med 30 ungdommer fra ulike steder i byen.

Stian Hårstad

Stian Hårstad forsvarte nylig doktoravhandlinga 'Unge språkbrukere i gammel by' om Trondheimsdialekten.

Foto: Privat

- Du kan høre både harnnhurnn, hainnhoinn og hanhund, forteller Hårstad. Den «nye» rnn-lyden er noe som likner på en såkalt retrofleks. Det betyr at tunga krøller seg litt bakover når den treffer ganen.

Stian Hårstad tror en del velger denne retroflekse varianten fordi de synes palatalen, altså ’mainn’ og ’vainn’, høres for brei ut. Men de vil likevel holde på noe av trondheimskheten, og dermed ender lyden et sted midt imellom. ’Harnnhurnnen’ er altså et kompromiss.

Ubevisst

Denne standardiseringa er nok for de fleste ganske ubevisst. – Det er ikke sånn at du er helt klinkende klar over at nå skal du justere litt på tungebevegelsen din, sier Hårstad.

Han finner denne retrofleks-liknende n’lyden hos de personene som også har andre standardiserte trekk. For eksempel ’se’ og ’ser’ i stedet for ’sje’ og ’sjer’. Dette bygger opp under teorien om at Trondheimsdialekten går små museskritt i retning standard østnorsk.

Språkteigen hører du i NRK P2 søndag kl. 09.30 og mandag kl. 23.30.

Du finner oss også på Facebook og på Twitter .