Marius heter jeg, og jeg sliter med noen bare jenter kan ha.
Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne å skrive egentlig. De siste årene av livet mitt har vært utrolig tøffe, men samtidig utrolig lærerike. Jeg har slitt med dødelig anoreksi men har endelig kommet meg over den verste kneiken, tror jeg.
Den lange veien
De siste sommerne har vært preget av innleggelser, men i år er jeg fri! Det er så utrolig mye å fortelle, men så vanskelig få alt ned på et papir. Min historie kunne blitt uendelig.
Veien har vært lang og det er den fortsatt. Det er ikke bare det å slite med anoreksi som har vært tøft men også det og hele tiden leve med en sykdom som media skriver bare jenter kan ha.
Jeg vil fremheve familien min, mer en meg. Deres mot, dere tapperhet og deres tålmodighet. Jeg elsker dem.
Veien har vært lang for meg, men jeg er tøff, modig og har en enorm vilje til å samarbeide. Fristelsene er der til å falle tilbake, men jeg er sterk!
Avsenderen av dette postkortet ønsker å være anonym.
