Hopp til innhold

Et gjesp av en sesongåpning

Det ble en traust konsert fra Norges nest største symfoniorkester torsdag kveld. Bergen Filharmoniske orkester greide ikke å engasjere med gammel norsk festmusikk og en finsk gjenganer.

Neeme Järvi

Den estiske dirigenten Neeme Järvi ledet sesongåpningen i Bergen.

Foto: Frederic Stucker

Orkesterledelsen satte selv standarden fra podiet før konserten: Orkesteret skal utfordre, og en livekonsert skal alltid by på noe nytt og uventet, ble det sagt. Men festmusikk fra 1873, "Fossegrimen" med hardingfele som hadde nyhetens interesse i Christiania for over 100 år siden samt Nordens mest spilte symfoni - da må det sprute for å bli spennende. Men det ble med flau champagne.

Lite sving på dansen

Ragnhild Hemsing

Kveldens lyspunkt var Ragnhild Hemsing som engasjert solist i 'Fossegrimen'.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Dirigenten må ta sin del av ansvaret for lite engasjerende tolkninger. Han tolket Svendsens oppfordring til festpolonese mer som marsj på flat mark, med konstant massiv orkesterlyd og lite finesse i danserytmene. Fossegrimen er opprinnlig teatermusikk , men det folkloristiske tonemaleriet ble lite teatralt penslet ut i går. Solist Ragnhild Hemsing var den som hadde mest personlig nerve med finstilte overtoneklanger og skikkelig nedslag på etterslagene i Fanitullen.

Oslo-Bergen 1-0

BFO Bergen Filharmoniske Orkester
Foto: BFO/Erik Reitan

Bergen Filharmoniske Orkester er, sammen med Oslofilharmonien, et nasjonalorkester, med målsetting om å holde et høyt internasjonalt nivå. At sammenligningen falt uheldig ut for Bergensorkesteret i går, ble tydeligst etter pausen. Selv om Järvi i Sibelius-symfonien klarte å samle orkesterklangen godt, så skal det mer enn volum og tunge basser til for å vekke oppsikt med denne finske gjengangeren. Oslofilharmonikernes spesialitet under sin sjefdirigent Jukka-Pekka Saraste er å frem de radikale sidene hos Sibelius, som det klanglig fascinerende overtonespekteret og emosjoner som overskrider myten om finsk tungsinn. I Bergen i går ble finnen parkert som en mindre spennende senromantiker. Godt gjort, all den tid Järvi har årelang erfaring med nordisk musikk.

Tilbakeskuende

Parhestene Järvi/Bergenfilharmonikerne spiller for tiden inn en rekke CDer med Halvorsens og Svendsens musikk. Dette er et dokumentasjonsarbeid som er prisverdig, og som kan bidra til å åpne også internasjonale ører for norsk historisk musikk utover Grieg. Som sesongåpning betraktet ble dette mer tilbakeskuende enn godt er, i alle fall når det ikke graves frem mer i tolkningene enn dette.