Fredriksten som operakulisse

Lørdag 13. Juni 2009, Fredriksten festning, Halden: Turandot av Giacomo Puccini.

Solister: Toril Carlsen (altern. Turid Karlsen), Henrik Engelsviken (altern. Thor Inge Falch), Åshild Skiri Refsdal, Carsten Stabell, Kjell Magnus Sandve, Ketil Hugaas, Jan Erik Fillan, Svein Erik Sagbråten og Trond Gudevold.

Orkester fra Det Norske Blåsensemble og Värmlandsoperaen. Sammensatt kor og statister. Regi: Ronald Rørvik og Toni Herlofson. Scenografi: Øystein Hansen. Lys: Hans-Åke Sjöqvist. Lyd: Dag Stephen Solberg. Maske: Per Ragnar Karlsen. Kostyme: Else Lund. Kormester: Vigdis Djupang. Musikalsk leder: Terje Boye Hansen. Arr: Opera Østfold.

Den bloddryppende historien om en hevngjerrig kinesisk prinsesse er engasjerende og god underholdning. Den monumentale oppsetningen på Fredriksten festning nådde ut til et stort og begeistret publikum.

Fra skumring klokken halv elleve til måneskinn klokken halv ett satt folk dørgende stille, og farger og lys forsterket dramaet mens mørket kom sigende.

Turandot var Puccinis siste opera, fullført av andre etter mesterens død i 1924. Handlingen er i eventyrets tidsalder, om den blodtørstige prinsessen som lar sine tilbedere løse gåter.

Askeladden

Det likner på historien om Askeladden som skulle målbinde prinsessen. I Norge var straffen for å svare galt å bli svimerket i ørene.

I det kinesiske eventyret mister de mislykte frierne hele hodet. Bare helten, prins Calaf, svarer riktig, og prinsessen beseires av kjærlighetens makt ettter at Calaf har sunget den uimotståelige ”Nessun dorma”.

Øyenslyst

Med festningen som kulisse ligger alt til rette for øyenslyst, og det har regissør Ronald Rørvik fått til i godt samarbeid med lys, kostymer og scenografi.

Festningsmurene omgir keiserpalasset i Beijings Forbudte by. Det spilles på fem terrasser fra scenen og opp til øverste bastion, og en så spektakulær virkning med himmelstrebende korplasseringer kan man faktisk ikke få til på en innendørs scene. På Fredriksten opplever vi eventyrets magi.

Massakre

Samtidig minner døde kropper på scenekanten oss om at dette er åstedet for massakren akkurat her for tjue år siden.

Også i de mindre prangende scenene som med de tre ministrene er det mange fikse regigrep.

Puccini skaper en egenartet eksotisk stemning, også med direkte bruk av kinesiske folkesanger, og det er en temperatur over musikken som ble fint forløst.

Koropera

Dirigenten Terje Boye Hansen har lang erfaring i å møte Den Norske Operas samarbeidspartnere rundt i landet. Han holdt imponerende styr på det store apparatet selv om det av og til haltet litt i korinnsatsene og i mannfolkenes høyderegister.

Turandot er i stor grad en koropera, og kormester Vigdis Djupang sto bak et storslått resultat med Glemmen kirkes barnekor og hundre norske og svenske korister.

Solister i storform

En overjordisk Toril Carlsen og en elskovslysten Henrik Engelsviken var i storform i hovedrollene, og også Åshild Skiri Refsdal og de andre solistene, alle ansatte eller gjester fra Den Norske Opera, holdt høyeste nivå.

Regissørene har laget en ny norsk oversettelse som fungerte fint. Men høydepunktet ble allikevel når Henrik Engelsviken sang på italiensk i ”Nessun dorma” med sin malmfulle tenor.

Lokalmiljøet

Med orkester, statister og solister var det fire hundre på scenen foruten to hundre bak scenen. Det viser at norsk opera er mer enn Bjørvika. De mange distriktsoperaene, som samarbeider med Den Norske Opera, forteller noe om at musikkdramatikk taler til svært mange mennesker.

Arbeidet omkring en oppsetning er et prosjekt som setter lokalmiljøet på hodet. Elever på videregående skole syr kostymer, og ballettskolen danser. Hele klasser fra Musikk, dans og drama er statister foruten mange voksne.

Ti tusen

Orkesteret danner et forbilledlig samarbeid over grensen mellom Det Norske Blåseensemble og Värmlandsoperaens orkester.

Østfoldingene kjente sin besøkelsestid, og på generalprøven (med mange skoleelever) og tre kvelder i helgen var de to og et halvt tusen stolene fylt opp med i alt ti tusen besøkende.

Mikrofoner

På Fredriksten er alt forsterket med så mye som 160 mikroner. Akustikken er ikke så god her som ved andre norske utendørsoperaer som for eksempel Oscarsborg.

Det er en god og jevn høyttalergjengivelse, men en viktig dimensjon ved levende opera er borte. Nyanser forsvinner, og det blir mye likt og hardt mesteparten av tiden. Men det oppveies av en grandios oppsetning.

Dette er tredje gang med opera på Fredriksten festning der Karl 12. falt i 1718. Om sommeren er det "Allsang på grensen". Men om to år er det Carmen.