Hopp til innhold

Freden kom aldri til meg

Så kom 9. april og min mor, bror og jeg evakuerte sammen.

8. Mai i Oslo 1945
Foto: Arkivfoto - fotograf ukjent / SCANPIX

Avsender for dette postkortet er Michael Fasting fra Laksevåg.

Hør postkortet her.

Freden kom aldri til meg. Jeg første av hannkjønn på farssiden. Da jeg var fire år fikk jeg en bror. Da jeg var fem reiste mor, far og jeg til Frankrike og min lillebror ble plassert på barnehjem.

Da vi kom hjem, ett halvt år senere, hadde han blodmangel. Jeg var nå storebror og skulle oppføre meg deretter. Ikke bare overfor ham, men også som en ansvarlig.

Fem år og de forventningene.

Snart voksen

Jeg oppfylte aldri dem. Før min bror ble født var det en skilsmisse på gang. Far var storsjarmør, dyktig journalist og på alle måter en herre på byn.

Så kom 9. april og mor, bror og jeg evakuerte sammen. Allerede fra jeg var blitt storebror, hadde jeg fått høre at jeg snart var voksen og ved evakueringen fikk jeg da også beskjed om å ta ansvar for bror og mor.

Vi kom tilbake til Bergen om sommeren og livet var som det var. I 1942 overtar nazistene Bergens Tidende. Redaktøren og flere journalister må gå, deriblant min far.

Vi flytter ut til en holme i Hjeltefjorden, hvor vi hadde en hytte. Dette var et sted vi hadde hatt siden -33. Her ble vi til sommeren -44. I 1941 satt far på Uleven i tre til fire uker. Han ble hentet til forhør av Gestapo flere ganger da vi bodde der ute.

Flukten

I tillegg var han mye borte i sin alminnelighet. I juli -44 flykter vi til Sverige. Mor, bror og jeg i en transport, far kommer senere. Vi gikk i ca. 10 timer. På en myrstrekning sakket mor akterut, hun tråkket feil og sank ned i myren til livet. Jeg hadde holdt meg mellom mor og resten av flyktningtransporten.

Jeg greide å løpe etter hjelp, så hun ble reddet. Jeg kan ennå se for meg dødsangsten i øynene hennes da jeg så at hun sank nedi og ropte til meg.

- Bare løp!

Vi kom velberget over grensen. Overnattet hos grensepolitiet og reiste neste dag til Kjæseter

Voksen igjen

Det var et stykke å gå fra stasjonen og opp til flyktningleiren. Mennene måtte gå. Det var mangel på transportmidler, men kvinner og barn ble kjørt. Da var jeg plutselig voksen.

Vi kom til Stockholm før far kom etter. Far blir ikke lenge i Stockholm, allerede i oktober drar han til London. Jeg er igjen ansvarlig.

Freden kom aldri

Jeg går på svensk skole i 7. klasse, mitt niende skolebytte. På skolen, 5. mai er der høytidelig markering av at Danmark er fritt. Rektor håper det også snart vil også skje for Norge. Ny samling 8. mai. Samme seremoni og jeg får fri og sykler hjem.

Etter en tid kommer også mor og bror hjem. Hun lager middag og vi spiser før hun reiser til byen for å feire seieren. Da gir hun oss fem kroner til å feire for også. To unger, i en forstad, alene blant mennesker som hadde hatt fred hele tiden. Ingen flagg, jubel eller hurrarop.

Freden kom aldri til meg.

Vi kom tilbake til Norge utpå sommeren. Fredsrusen var over. Det var rasjonering, cornedbeef og ellers smalhans.