Han inspirerer fortsatt. Liszt samlet rundt seg en rekke elever. Blant dem var Agathe Backer Gerøndahl. Den kinesiske pianisten Lang Lang bestemte seg for å bli pianist da han hørte Liszts Ungarske Rapsodi nr. 2.
Mesterspionens datter
Høsten 1853 kom den 28 år gamle Agnes Street til Weimar og ble Franz Liszts elev. Hun var datter av mesterspionen Georg Klindworth, som da var i den østerrikske fyrst Metternichs tjeneste. Han var også i perioder engasjert av den russiske tsar. Agnes’ far kontrollerte i 1840- og 1850-årene et vidstrakt spionnett i Europa.
Georg Klindworth var en politisk rotløs etter 1848-revolusjonene i Europa. Han hadde vært teatersjef, jurist og politiker. Samtiden beskriver ham som tidens mest innflytelsesrike diplomat. Arkivene i mange av de europeiske regjeringenes gemakker inneholdt hans detaljrike rapporter. En stund var han i London som spion for Habsburgerne. Disraeli nevner ham i et brev: ”Den mystiske Klindworth viste meg på lørdag et brev i sifferkode fra høyeste hold i Paris.”
Spionferdighetene til Georg Klindworth var så vel ansett at han opptrer i en nøkkelroman: ”Um Szepter und Kronen”, skrevet av en av Georg V’s minstre under psevdonymet Gregor Samerow. Forfatteren skjuler ikke engang spionens identitet og gjengir hans dialog med keiser Franz Josef om den tyske ekspansjonisme, slik den sannsynligvis foregikk i virkeligheten.
Datteren Agnes var ofte med ham på reiser. Politisjefen i Düsseldorf karakteriserte henne i en hemmelig rapport fra 1856, altså tre år etter at hun kom til Weimar: ” – godt inne i hoffetikette, og kjent i det høye aristokrati i alle land.” To måneder etter beskriver en rapport henne som språkmektig. Hun kunne uttrykke seg på italiensk, fransk, tysk, spansk og latin.
Improvisasjon
Franz Liszt var 42 år gammel da han traff henne. De var kjærester i tretti år. Liszt visste hele tiden at hun var spion.
I et brev han skrev til henne etter at hun hadde forlatt Weimar, appellerte han til ”improvisasjonsferdighetene i din fars organisasjon” som han håpet ville gjøre det mulig for henne å forlate Brüssel og møte ham i Düsseldorf.
Agnes var sendt for å spionere blant politiske flyktninger i Weimar. Den fremste blant dem var Franz Liszts livsledsager Carolyne, som hadde flyktet fra sin manns familie og den russiske tsar. Richard Wagner var også der som politisk flyktning fra 1849 til 1855. I tillegg var det flere andre rundt kretsen til Franz Liszt som nå er glemt.
Hun hadde klare instrukser. Pianisten Anton Rubinstein skriver i et brev til Franz Liszt den 6.oktober 1854 at han møtte Agnes forkledd som mann i Leipzig.
Agnes bodde i en leilighet på Carlsplatz, nå Goetheplatz, i Weimar, et steinkast fra Weimarteatret hvor Liszt hadde arbeidsplassen sin. Hun hadde to vinduer ut mot plassen, og pleide å tenne et stearinlys i vindusposten når Liszt kunne komme på besøk. Liszt tok vare på stearinlyset da hun flyttet i 1855. Han ga henne ikke opp, men fikk henne aldri.
Lengsel og begjær
Liszts biograf Alan Walker, som har skrevet tre bind om komponistens liv, mener at Franz Liszt ble tiltrukket av det hemmelige, mystiske og uoppnåelige ved henne. Det var Agnes som skapte spenning og improvisasjon inn i livet hans. Det er bevart 157 brev fra Franz Liszt til Agnes. Det var en kjærlighet som kunne ha ødelagt både for ham og for omgivelsene hans.
Han sitter alene på Hotel Brandenburg i Berlin den 8.januar 1856, og skriver:
Her brenner selv snøen og isen av minner, og siden jeg ikke møter deg i Hotel Brandenburg lenger, har jeg hastverk med å forlate stedet, med verk i siden og brennende kull på brystet. Mine tanker og mitt begjær svulmer og koker over. Agnes, ikke kan jeg skrive til deg, og ikke orker jeg å fortsette å leve slik.
Da hadde Agnes begynt som sekretær for Ferdinand Lasalle, grunnleggeren av det tyske arbeiderparti og venn av Karl Marx.
Han skrev Liebesträume nr. 3 for piano på den tiden Agnes var i Weimar. Teksten, som den er basert på, begynner slik:
O lieb, o lieb so lang du lieben kannst, sp lang du lieben magst.
Die Stunde kommt, wo du an Gräbern stehst und klagst.
