Avsender for dette postkortet er Eva Mofoss fra Trondheim.
Jeg befant meg nesten uvirkelig og plutselig tilstede på Karl Johan under kong Haakons gravferd. Inntrykkene, menneskemengden og alvoret gjorde et sterkt inntrykk. Filmen som fram til da hadde betydd mye for meg, var "Toya".
Glemte båren
Da jeg under gravferden for kong Håkon oppdaget at jeg sto ved siden av jenta som spilte hovedrollen i "Toya", ble alle storheter og kongelige som fulgte båren mindre vesentlige. Men - klimaks den samme dag var da jeg om kvelden fikk min første menstruasjon! Flytting fra Bodø til Oslo ble vanskelig. "Kulturforskjellene" var store og å komme ny inn i en pikeklasse som hadde kjent hverandre i flere år, ble ikke lett. I Bodø hadde hverdagen virket enklere.
Ensomme turer
I den nye skolekretsen på Hovseter, gikk ikke barna ut og lekte etter skoletid. Her deltok man på danseskoler, rideskoler og andre strukturerte aktiviteter. Fra å være en sosial liten person, ble jeg mer ensom og gikk lange turer alene. Tidligere "metoder" for å bli kjent og få venner, virket ikke her. Starten på en forandring skjedde da klassen skulle skrive en stil om et sted de gjerne skulle bodd. Jeg skrev om Bodø, om savnet av tilhørighet, venner og miljø.
Nye venner
Jeg skrev om vansker med å bli inkludert, opplevelse av erting på grunn av dialekt og mye mer. Det jeg ikke hadde forutsett var at frøken ba meg lese stilen høyt for klassen I ettertid ser jeg at det egentlig var et dristig prosjekt, men her medførte det at flere "oppdaget" meg, de tok kontakt og ble mine venner.
Jeg var igjen inkludert, men savnet lenge den gamle og enklere tilværelsen i Bodø - ja faktisk er den ennå i dag et godt minne.
