Dette postkortet er sendt inn av Tom Øverland, Kristiansand
Jeg har blitt fortalt at det å fly, er den sikreste måten å reise på. Jeg var ute og flakset litt her om dagen. Skulle til storbyen på et datakurs.
Allerede ved innsjekk kan man begynne å lure på hva flyselskapene og sikkerhetsfolkene egentlig tenker på når de påstår at sikkerheten er blitt bedre på norske flyplasser. Jeg sjekket inn min bagasje fordi jeg hadde en livsfarlig og skarpladd aftershave i toalettvesken, og den kan jeg jo ikke ta med inn i cabinen, så den måtte derfor "knuses" inn i lasterommet av stuerne.
Sjekk av fingeravtrykk
Det siste nye innen flyplassikkerhet er at du må gi fra deg ett eller som i mitt tillfelle, fire fingeravtrykk ved innsjekk for at de senere skal kunne kjenne igjen fingrene mine ved gate 5 på en flyplass som har 3 gater!? Etter innsjekk går jeg den raskeste veien bort til metalldetektoren som skal detekte alt jeg har av metall på og inni kroppen. Selvføgelig havnet jeg bakerst i den samme køen jeg stod bakerst i ved innsjekk. Men som den globetrotter jeg er så vet jeg at her må klærne av.
Jeg begynner derfor allerede i køen med å strippe, jakke, sko, klokke, belte og de 3 kronene jeg har igjen av trygda. Jeg kommer meg i gjennom "Checkpoint Charlie" uten at sirenen utløses.
Mistenkelig lighter
Derimot på den andre siden av "røntgen" blir jeg stoppet av ei søt jente som antagelig ikke kom inn på politiskolen: "Unnskyld, men er det en lighter du har i jakkelommen"? spør hun med den mykeste sørlandsdialekt jeg noen gang hadde hørt så tidlig på en mandag. "Den må du nok putte i denne lille posen og legge på båndet igjen"!
Etter en kort, men sjarmerende, disputt med dette nusselige pikebarnet fikk jeg lov til å kle på meg og gå videre, med lighteren tilbake i lomma, uten pose. Sikkert og visst.
Men det er først etter dette at sikkerheten virkelig svikter. For etter en kopp kaffe, som absolutt ikke kurerer gruff av noe slag og 8 tall i dagens sudoku, er det på tide å "Boarde" flyet. Atter en gang er jeg bakerst i køen, bak de samme dresskledde menneskene jeg første gang fikk i øyesyn på parkeringsplassen.
Fingrene virker ikke!
Vel fremme ved skranken for kontroll av fingertuppene skjer jo det jeg fryktet, men ikke helt trodde ville skje. Verken peke-, lang-, ring- eller lillefinger virker, men det gjør egentlig ikke noe, for nå er det MEG som lager kø.
Problemet er bare at mine identifikasjonspapirer ligger i lommeboken som nå ligger i bagen som igjen antagelig ligger i flyskrogets lasterom allerede, så jeg får ikke dokumentert mitt sanne jeg. Men som sagt, høynet sikkerhet betyr høynet sikkerhet, så jeg fikk gå ombord likevel!
Norges dårligste stressless
Vel ombord, og godt beltet fast i Norsk flyhistories dårligste "stressless" gledet jeg meg til det underholdende sikkerhetsrutineshowet som denne dagen ble presentert av cabinpersonalets "mannlige" flyvertinne. Samtidig som underholdningen pågår tenker jeg: -Hvor mye hjelper det meg at de blinkende lysene i redningsvesten begynner å blinke av seg selv når batteriene kommer i kontakt med vann" i 800 km i timen??
Herregud så dum jeg er, det er sikkert derfor det heter "redningsvest".
Jeg rekker akkurat å sluke en kopp gloheit ett eller annet, til min ganes store og smertefulle overraskelse, før hjulene "tøtsjer davn" på storbyens rullebane.
For en gangs skyld gleder jeg meg til å ta Flytoget"!
