Flatøyboken

Flateyarbok er i omfang den største av de islandske sagaene . To bind med store sider fra 113 kalveskinn. Teksten er nydelig uttegnet og illuminert med fabeldyr og historiske tegninger. Når boken åpnes i safen i Arne Magnussons Institutt i Reykjavik er det slående sterke farger og sort blekk som preger de vakre sidene den dag i dag. Siden Flateyarboken ble komponert og satt sammen, skapt og tegnet 160 år etter Snorre , antakelig ferdigstilt i 1380, er denne sagateksten også en av de yngste som eksisterer.

Gave

”Boken ble laget som en gave til en helt bestemt person og med et helt bestemt formål”, sier Elisabeth Ashman Rowe fra universitetet i Cambridge. Hun er en av medredaktørene i Saga Boks oversettelse av Flatøyboken til norsk. ”Mye tyder på at det var den unge kong Olav den fjerde som skulle få og lese boken. I den skulle han finne inspirasjon til å vedlikeholde det gode forholdet til Island og sørge for at Norge forble en selvstendig nasjon”, sier Rowe. – Men slik gikk det jo ikke, sier hovedredaktør Torgrim Titlestad. Den unge Olav døde lenge før hans mor, Margrethe den første, fikk gjennomført sine planer om en nordisk union. Faktisk døde den unge Olav allerede samme år som Flatøyboken ble påbegynt.

Avansert

– På den måten var boken en fiasko i sin egen samtid, men i dag framstår den som et viktig kildeskrift. Og den bør være en inspirasjon for moderne nordmenn i dag, sier Titlestad, som vil at Flatøyboken på norsk skal bli en del av grunnlovsjubileet i 2014. I Museum forteller også illustratør Anders Kvåle Rue om hvordan han har studert de originale illustrasjonene til skriveren Magnus Thorkellson fra 1387. – Det er avansert symbolikk og burlesk humor i en nesten magisk bildeverden som fascinerer meg, sier Rue. Det er tobeindyr med menneskehoder, ornamenter som minner om stavkirkene og vikingskipene, sterke farger og stor oppfinnsomhet, sier den kjente illustratøren fra Svartdal i Telemark.

Kompleks

Professor Jon Gunnar Jørgensen forteller om de språklige kvalitetene i Flatøyboken, hvor de spesielle ”tåttene”, små novellelignende sagafortellinger er spredt utover i komposisjonen. – Flatøyboken er basert på en rekke eldre sagatekster og kjernen er de fire store sagaene om Olav Trygvasson, Olav den hellige, Sverres saga og Håkon Håkonssons saga. – Men vi finner også annaler, biter av verdenshistorien med tekster fra Adam av Bremen og samtidshistorie helt fram til verket ble avsluttet, sier Jørgensen.

Få med deg spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 29/9 kl. 16.03 og søndag 30/9 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.