La Nilsson i Fidelio

I gullserien fra Metropolitan er turen kommet til Birgit Nilsson og James King i Beethovens actionfylte fengslingsdrama ”Fidelio". Les handlingen her.

I september sender Lørdagsoperaen i NRK P2 og NRK Klassisk historiske opptak fra stjerneoppsetninger ved Metropolitan Opera i New York. Sopranlegende som Tosca

Fredag 13. september klokka 19.30 er det Beethovens fengselsdrama Fidelio som entrer radioscenen, i et opptak fra 1966 med dirigent Karl Böhm.

I de ledende rollene hører vi svenskenes verdensstjerne Birgit Nilsson og James King. La Nilsson i Beethovens Fidelio

Om Fidelio

Librettoen er skrevet av Josef Sonnleithner og St. Breuning og G.F. Treitschke, og bygger på det franske teaterstykket "Leonore" av Jean Nicolas Bouilly

Operaen hadde urpremiere ved Theater an der Wien i 1805 og fikk en revidert versjon 1814.

Handlingen

Operaen foregår i og utenfor det fryktede fengslet hvor frihetskjemperen Florestan sitter i en underjordisk celle - som én av mange politiske flyktninger.

Heltinnen Leonore forkler seg som gutt, og kaller seg Fidelio, for å klare å redde ektemannen Florestan ut av fengslet.

1. akt

Operaen begynner med at vi møter noen viktige bifigurer som setter oss rett inn i intrigen: Fengselsdirektørens datter Marzelline og hennes unge beiler Jacquino, krangler. - i en lekker duett - men krangle gjør de. For det blir straks tydelig at Marzelline bare er opptatt av den unge, nyansatte gutten Fidelio. Så hører vi en bass-stemme , det er Rocco, direktøren selv . "Er ikke Fidelio tilbake snart" brummer den utålmodige arbeidsgiver, Rocco. Fidelio - Leonore i bukser - kommer.

Fidelios plan for å befri mannen Florestan er å få lov til å jobbe nede i cellene. Rocco tør ikke tillate det sier han, før han har spurt mannen som virkelig bestemmer, guvernøren Pizarro. Og DET er den virkelig slemme. Pizzaro. Maktens mann, som jager dem som arbeider for frihet. Men Fidelio er likevel ikke en revolusjonær opera. Over Pizzaro finner vi ministeren, Don Fernando. Don Fernando er en positiv maktfigur, litt som FNs generalsekretær i dag, bare med mer reell makt. Don Fernando skal komme på inspeksjon til fengslet. Det går rykter om at fangene behandles dårlig. Pizzaro legger derfor planer om å drepe den mest oppviglerske, tøffeste og modigste av alle fangene - Florestan. Pizzaro er redd for at Florestan skal klare å overbevise ministeren om at forholdene er altfor grusomme i fengslet..

Det er dette som gjør at Fidelio ligner på en moderne action-thriller. Leonore-alias Fidelio må handle. I først omgang klarer hun å overtale Rocco til å la noen av fangene slippe ut. Beethovens nydelige korsats Oh welche Lust kommer mot slutten av første akt.

Riktignok er ikke Florestan med blant fangene som får komme ut - og tiden i frisk luft blir dessuten kort. Første akt ender med at Pizzaro jager fangene tilbake...og ennå har ikke Leonore tatt seg fram til Florestans celle.

2. akt

Akten begynner med Florestans svære arie i fengselscellen, lenket til veggen, helt vanvittig av frihetsberøvelse, mangel på lys, mat og vann.

Når Rocco og Leonore kommer, har Florestan falt helt sammen. De ser ikke engang ansiktet hans - bare at han vel nærmest holder på å dø. Leonore, stadig i mannsklær, sier hun er beredt til å hjelpe fangen uansett hvem han er. Etterhvert skjønner Leonore at det ER hennes ektemann som er blitt behandlet så grusomt. Florestan på sin side, bruker lengre tid å gjenkjenne henne.

Pizzarro kommer, drar kniven mot Florestan, mens Leonore kaster seg imellom og slynger ut i beste heltestil: "Så drep hans hustru først! "

Da ser Florestan at det er Leonore, og alle blir overrasket over at gutten Fidelio viser seg å være en kvinne. Og så endelig - Ministeren Don Fernando, kommer og gjenoppretter lov og orden. Trekket med Don F. viser nettopp at dette ikke er en revolusjonær opera i ren forstand. Samfunnsordenen forblir intakt, mens det er enkeltmenneskets skjebne det handler om i Beethovens Fidelio. "Mellomsjefen", Pizzaro, beseires. Nå må han i fengsel -mens alle fangene med Florestan i spissen, slippes fri. I et siste feiende kornummer synger alle, inklusive de frigitte fangene, folk i landsbyen og personene rundt fengselsdirketør Rocco, Leonores pris. Hun er den trofaste og oppofrende hustru som reddet sin mann ved å sette sitt eget liv på spill.

Rollebesetning:

Leonore/Fidelio: Birgit Nilsson, sopran

Florestan: James King, tenor

Don Pizzaro: Geraint Evans, baryton

Rocco: Otto Edelmann, bass

Marzelline: Mary Ellen Pracht, sopran

Jaquino: Charles Anthony, tenor

Don Fernando: Sherill Milnes, bass

En fange: George Shirley, tenor

En fange: Russell Christopher, bass

En kaptein: Harold Sternberg, bass

Metropolitanoperaens kor og orkester

Dirigent: Karl Böhm

Opptak fra The Metropolitan Opera, New York 22. januar 1966

Presentert av Nina Krohn