Gounods Faust fra Wiener Staatsoper

Charles Gounods opera ”Faust” bygger på skuespillet med samme tittel av den tyske dikteren Johan Wolfgang von Goethe – om Dr. Faust som selger sin sjel til Mephistopheles for å få sin ungdom tilbake.

Handlingen i Gounods opera er en sterk forenkling av Goethes skuespill “Faust” og det hele utspiller seg i Tyskland på 1500-tallet.

Akt 1:
I sitt studérkammer sitter den gamle filosofen og vitenskapsmannen Faust.
Han er ikke tilfreds med livet og griper etter giftbegeret. Utenfra lyder munter sang av folk som drar forbi.
Ordet Gud gjør Faust bitter. Han avsverger enhver tro og påkaller Satan.
Straks står Mephistopheles der og tilbyr sine tjenester. Faust ønsker hverken gull eller ære, han vil ha sin ungdom tilbake.
Mephisto lover å oppfylle hans ønske hvis Faust på sin side lover å overgi sin sjel til ham etter døden.
Da Faust nøler, tryller Mephisto fram Marguerite i et syn. Betatt av hennes ungdom og skjønnhet skriver Faust under kontrakten.
I samme øyeblikk forvandles Faust til en ung og elegant ridder og han drar avsted sammen med Mephisto, som lover å være hans tjener og ledsager.

Akt 2:
Utenfor byporten er det lystighet, drikk og dans. Valentin, som skal dra i krigen tenker med bekymring på sin søster Marguerite som blir alene tilbake. Han ber en bønn for henne og studentene, med den forelskede Siebel i spissen, lover å passe på henne.
Mephisto slutter seg til studentene og synger visen om gullkalven, som hele verden danser rundt. Han forutsier at alle blomster kommer til å visne i Siebels hånd.
Da han tryller vin ut av en tønne på et vertshusskilt og utbringer en skål for Marguerite, går Valentin opphisset mot ham, men dolken hans blir splintret.
Alle forstår at de har å gjøre med en ond ånd.
De korser seg og trekker seg tilbake.
Faust kommer og forlanger at Mephisto skal føre ham til Marguerite.
Studentene og de unge pikene har kommet tilbake og dansen fortsetter. Marguerite kommer også til. Da Faust tilbyr å følge henne blir han avvist. Han blir stående alene tilbake, tydelig beveget.

Akt 3:
I Marguerites hage plukker Siebel en blomsterbukett til sin kjære.
Han får Mephistos forbannelse til å vike ved å dyppe fingrene i vievann.
Han går og Faust kommer sammen med sin nye venn Mephisto som straks trekker seg tilbake for å finne en passende gave til Marguerite.
I den berømte “cavatinen” uttrykker Faust hvor rørt han er over å få være på det stedet hvor Marguerite har vokst opp.
Mephisto vender så tilbake med et smykkeskrin som plasseres foran Marguerites dør.
De to mennene gjemmer seg i det de ser Marguerite komme.
Hun synger visen om kongen i Thule og tenker også på den fornemme herren som tiltalte henne tidligere på dagen.
Så får hun øye på skrinet. Hun åpner det og blir henrykt over alle de funklende juvelene og i den såkalte “juvelarien” uttrykker hun sin glede og forbauselse. Naboen Marthe kommer og straks etter også Faust og Mephisto.
Faust blir alene med Marguerite, mens Mephisto tar seg av Marthe.
Marguerite gjengjelder Fausts kjærlighet. Det mørkner og Marguerite sender Faust avsted. Faust vil gå men Mephisto lar ham lytte til Marguerites svermeriske elskovssang som hun synger i sin ensomhet.
Da kan ikke Faust stå i mot lenger. Han styrter inn igjen til sin elskede, mens Mephisto setter i med en hånlig latter.

Akt 4:
I kirken bønnfaller Marguerite Gud om å være henne nådig, men hennes dårlige samvittigheten, legemliggjort av Mephistos stemme, melder seg stadig sterkere. Menighetens fromme sang kan ikke overdøve angsten i hennes hjerte og hun besvimer.

Til feiende marsjtoner marsjerer Valentin sammen med de andre soldatene.
Faust og Mephisto kommer. Mephisto vil lokke Marguerite ut av huset med en serenade, men Valentin legger seg sint imellom og utfordrer Faust til duell.
Etter en kort kamp stikker Faust Valentin ned og flykter sammen med Mephisto. Bråket har alarmert naboene og Marguerite, Marthe og Siebel kommer også ut. Valentin forbanner Marguerite og dør.

Akt 5:
Mephisto har ført Faustmed seg til Blokksberg for at han skal finne glemsel.
Det er Valborgsnatt.
Det festes voldsomt og både mytologiske og eventyrlige figurer opptrer.
I det bakkanalet er på sitt høyeste viser plutselig Marguerite seg, blek, med fordreid ansikt og med røde striper rundt halsen.
Faust forlanger å få komme til den ulykkelige.

Marguerite har drept sitt og Fausts barn og vanvittig venter hun nå i fengslet på å bli ført til retterstedet.
Mephisto skaffer Faust adgang til fengslet og Marguerite kjenner igjen sin Faust. Da hun får se Mephisto nekter hun å følge med.
Mephisto forkynner allerede triumferende at hun er fortapt, men i samme øyeblikk åpner fengselsmurene seg og Marguerite svever bort. Engler synger at hun er frelst og til tonene av påskekoralen blir Marguerite ført inn i himmelen.

Faust: Roberto Alagna, tenor
Méphistophélès: Kwangchul Youn, bass
Marguerite: Angela Gheorghiu, sopran
Valentin: Adrian Eröd, baryton
Siébel: Michaela Selinger, sopran
Marthe: Janina Baechle, mezzosopran
Wagner: Alexandru Moisiuc, baryton

Kor og orkester fra Wiener Staatsoper
Dirigent: Bertrand de Billy

Opptak fra Statsoperaen i Wien 11. oktober 2008.