Tidlig fredags ettermiddager er det lytterne som spiller førstefiolin i NRK P1. I Norges største debattprogram på radio kan de si sin hjertens mening om aktuelle tema på direkten i Norges største radiokanal.
I ti år har Rett på med Tron Soot-Ryen gått på lufta og hvert eneste år slipper flere hundre til med sine meninger på Norges største radiokanal.
Oppskriften har vært den samme hele tiden. Et aktuelt emne, en for og en mot i studio og så er det fritt fram for å ringe inn og komme med sin mening.
Innringerne er mange og lytterne enda flere. Hver eneste fredag får rundt 600 000 med seg debattprogrammet. – Dermed er vi i særklasse Norges største debattprogram på radio. Her kan alle komme på lufta. Vi speiler folkemeningen. Her slipper folk til selv på direkten, sier Soot-Ryen.
Kvass ordstyrer
Det vil si Tron Soot-Ryen er en kvass ordstyrer. Han tillater ikke usakligheter, personangrep eller personer som går rundt grøten. Han vil ha presise og klare meningsutsagn. Hvis ikke blir de raskt avbrutt.
- Samtidig er mange som ringer inn til Rett på folk som ikke er vant til å fortelle om sine meninger offentlig. Derfor blir en viktig del av min jobb å tydliggjøre og hjelpe folk til å si det de mener. Høre hva de virkelig sier for å kunne lede og føre debatten videre. Konsentrasjonen må være på topp gjennom alle de 54 minuttene vi er på lufta. Her er det ingen hvileskjær med musikk innimellom. I Rett på har vi høy puls og fullt trøkk fra vi går på lufta til vi går av igjen, påpeker Soot-Ryen.
Lista med tema som er tatt opp gjennom de ti årene er lengre enn lang. Noe favoritttema som folket elsker å debattere kan ikke Tron Soot-Ryen peke ut. – Homofili var lenge et hett tema, men her har det helt klart skjedd en holdningsendring og temaet ”fenger ikke” som det gjorde tidligere. Rovdyr-problematikk, fyrverkeri, telefonsalg og veiutbygging er gjengangere som stadig fenger. Ellers er vi avhengige av klare ja/nei-saker. Lønnsoppgjør og renteendringer er dårlige Rett på-saker. Vi må finne konkrete tema – for eller i mot – og hvor folkeopinonen er noenlunde delt.
Må stå for sine meninger
Behovet for et program som Rett på mener Tron Soot-Ryen stadig er stort selv om vi har fått debattforum både her og der og folk inviteres til å si sin mening i alle mulige og umulige sammenhenger. – Forskjellen på Rett på og mange andre debattforum er nok at hos oss må den som mener noe være forberedt på å presisere hva hun eller han mener og må tåle møtbør både fra andre lyttere og de to i panelet i studio. Dermed blir det mye mer tyngde over debatten enn når noen ukritisk mener noe i forbifarten i et debattforum. Vi tillater heller ikke anonyme innlegg. I Rett på må alle stå fram med fullt navn, presiserer Soot-Ryen.
Som journalist synes han det er svært lærerikt å lede et debattprogram som Rett på. To dager i uka jobber han med Rett på, de tre andre som journalist i magasinprogrammet Norgesglasset. – Gjennom Rett på får jeg et meget godt inntrykk i hvordan den vanlige kvinne og menn tenker. Hva de er opptatt av. Ja, hva som rører seg i folkedypet. Det er svært ofte ting jeg kan ta med meg i mitt øvrige journalistarbeid, sier Tron Soot-Ryen.
Carl I Hagen ville gå
Når vi forstyrrer ham er han sammen med produsent Eli Bergman opptatt med å finne en person til å forsvare og en person til å gå i mot ukas tema som er arveavgift. – Personene i studio skal bare være der for å belyse temaet bedre og få litt fart i debatten. Det er lytterne som skal spille førstefiolinistene. Derfor truet Carl I Hagen med å forlate studioet en gang han satt der og debatten gikk friskt mellom lytterne uten at han selv knapt slapp til.
- Det er slik det er i Rett på. Derfor må både Carl I Hagen og andre mer proffe meningsutvekslere lære seg her er det lytterne som slipper til først, sier programleder Tron Soot-Ryen.
