Erobreren av Sydpolen

Hen ble en nasjonal helt da han 14. desember 1911 plantet det norske flagget på Sydpolen, men han kunne ikke ha klart bragden uten sitt mannskap. De som kritiserte ham, fikk liten ære i ettertid.

Hør Tor Bomann-Larsen, Stig Andersen og Liv Arnesen om det å gjenskape en av fortidens store helter i litteratur eller på film. Programmet er ved Lisa Kristin Strindberg og ble sendt i 1999.

Ferden mot Nordpolen

Amundsen hadde fått låne polarskipet ”Fram” av Fridtjof Nansen for å drive havforskning i nordområdene og muligens også å prøve å nå Nordpolen. Noe som Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen hadde prøvd femten år tidligere, men ikke hadde klart.

Endring i planene

Da amerikanerne Fredrick Cook og Robert E. Peary hevdet at de hadde nådd Nordpolen, la Amundsen om planene. Den 19. september 1910 samlet han sine menn på dekk i Funchal på Madeira og fortalte til dem at de ikke skulle til Nordpolen, men til Sydpolen. I dypeste hemmelighet hadde Amundsen planlagt denne endringen i over et år.

Den første Sydpolekspedisjonen.

Konkurranseperson

Amundsen ville vinne kappløpet og ønsket ikke å bli stoppet av noen. Derfor kjente bare noen få innvidde til de endrede planene. En av dem var hans bror Leon som skulle være kontaktperson og informant i Norge. Broren skulle levere to brev som Amundsen hadde skrevet om sydpoltoktet. Den ene til kongen og den andre til Nansen, mens regjeringen og Stortinget fikk lese om ferden sydover i avisen, selv om ”Fram” tilhørte den norske stat.

Konkurrenten

I brevet beklaget Amundsen at han ikke hadde fått underrettet den brittiske kapteinen Robert Scott som også hadde planlagt å erobre Sydpolen.”Jeg skal imidlertid gjøre alt for å treffe ham der nede og meddele ham min beslutning, saa får han handle derefter”, skriver Amundsen.

Mislykket forsøk

Allerede 8. september 1911 startet åtte mann ferden mot Sydpolen. Alt var klart unntatt været. I storm og minus 60 grader måtte ekspedisjonen gjøre vendereis etter noen dager. Amundsen som hadde tatt det beste hundespannet, kom først tilbake til Framheim med Hanssen og Wisting. Så kom Hassel. To timer senere kom Bjaaland og Stubberud med frosne hæler. Lenge etterpå kom Johansen med Prestrud. I timevis hadde Johansen trosset vær og vind for å hjelpe den forkomne sistemannen.

Maktkamp

Dagen etter skjelte Johansen ut Amundsen for å ha reddet seg selv og latt sine menn i stikken og satt dem i livsfare. De fleste var enige og gjorde opprør, men Amundsen viste med all tydelighet at ingen hadde noe å vinne ved å støtte Johansen. En etter en ga de seg, og til slutt stod Johansen alene og ble satt ut av ekspedisjonen. Han som hadde reddet et liv, fikk selv livet sitt ruinert. Hans Sydpolekspedisjon endte med selvmord i januar 1913.

Kappløpet

Endelig den 19. november startet Roald Amundsen og hans fire kamerater, Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting ferden mot Sydpolen med fire sleder og 52 hunder.

Da Bjaaland underveis kritiserte Amundsen, fikk han beskjed om å returnere til Framheim sammen med Hassel, men skiløperen fra Telemark krøp til korset og fikk Amundsen til å gjøre om sin beslutning.

Den 14. desember nådde ekspedisjonen polpunktet. Amundsen døpte området Haakon VII vidde og plantet et norsk flagg i isen. Nordmennene brukte flere dager til observasjoner. De peilet etter den nøyaktige nittigraden og etter engelskmennene. Fire dager etterpå forlot de basen, men lot et telt med et brev til den norske kongen og Scott stå igjen.

Etter nittini dager og i underkant av tre tusen kilometer bak seg var de tilbake på Framheim. Først en måned etterpå kom Scott og hans ledsagere utmattet til polpunktet. På tilbakeveien endte deres ferd med døden i isødet i Antarktis.

Programmet "Roald Amundsen - myten og mannen" går på NRK Gull mandag 4. april og i reprise søndag 10. april.