NRK Meny
Normal

Englene

Hun vet det bare ikke, at det er jeg som er hennes hjertes utkårede.

Papirenglene i kirka
Foto: privat

Avsender for dette postkortet kaller seg Chaliemor fra Oslo.

- Bli med til kirken og se på de uendelig mange papirenglene som er hengt opp under takhvelvingen, sier hun som skal bli min svigermor et år senere til henne som skal bli mitt livs kjærlighet.

Hun vet det ikke

Mitt kommende livs kjærlighet kjører min kommende svigermor og hennes dårlige ben til kirken denne søndagen. For å se på englene. Og for å høre meg, sitt kommende livs kjærlighet, spille fløytemusikk. Hun vet det bare ikke denne søndagen at det er jeg som er hennes hjertes utkårede.

Det går fire dager før jeg hilser på henne aller første gang. Vi skal ha korøvelse i kirken. Jeg er tidlig ute og alene på galleriet. Sitter på orgelbenken og spiller litt før øvelsesstart.

Da hører jeg noen lette steg i trappen. Slutter å spille, og inn på galleriet trer hun som om tre dager skal bli mitt livs kjærlighet. Vi smiler til hverandre.

Tonen er satt

To damer av samme årgang med noen små rynker i sine øyekroker og muligens antydning til et grått hår eller to på hode. Lettere å finne hos den ene enn hos den andre som har farget håret. Vi sier hei. Så starter øvelsen. Hun er et hode høyere. Jeg står på krakk for å komme på høyden.

Hun er stødig og helt klart en dyktig og erfaren sanger. Jeg har også mine korår bak meg, men setter pris å hennes stødighet og lener meg til den. Det blir mye latter og fnis innimellom syngingen der på galleriet denne torsdagen. Tonen er satt.

Ny øvelse lørdags ettermiddag. Så den store dagen på søndagen. Englene henger der stadig. Et herlig skue. En masse papirengler, tegnet av barn på A3-ark, klippet ut, hengt opp i flokk og rad på to snorer oppunder takhvelvingen, som et kors.

Et tilfeldig møte

Kirken fylles av pyntede kirkefolk. Leg og lærd. Vår kirke fyller år og vi skal feire. Klokka drar seg mot 11. Vi henger over gallerikanten, hun som nå har blitt mitt hjertes utkårede og jeg. Hun peker ut sine foreldre for meg, gode kristne og fast inventar her i kirken. Vi snakker om smugrøyking og skolegang.

At vi ikke har møttes før! Samme årgang. Vokst opp med en avstand på 1,6 kilometer og gått på hver vår naboskole. Men sant nok, skolene hadde den gang som nå lite med hverandre å gjøre.

Men hva med 17. mai? Vi må da ha truffet hverandre da de to lokale 17. maitogene på formiddagen ble trommet sammen på vei til kirken? Kanskje, men jeg så det ikke den gang at inni mengden der et sted var hun som skulle bli mitt livs kjærlighet en tjuefem-tredve år senere.

To uker senere

Denne søndagen synger vi i vei fra galleriet det vakreste vi kan. Så er det kake og kaffe i menighetshuset etter gudstjenesten. Mitt hjerte er nå helt og holdent hennes. Hvordan holde kontakt? Om jeg kan få hennes mailadresse?

Rett hjem etter menighetshuset og fyrer opp datamaskinen. Det ble mange mailer om dette og hint de tre påfølgende dagene. Treff på onsdagen. Snakker om dette og hint. Ikke om kjærligheten vi begge føler.

Den snakker vi om på telefon samme kveld. Vi er fortapt i hverandre. Noe må avvikles før det blir oss. Fem dager etter onsdagen så er det oss, mitt livs kjærlighet og meg. Da har det gått 11 dager siden vi sa hei der på galleriet.

To uker senere frir jeg. En ny uke etter har vi bestilt festlokalet for vår store dag året etter.

Papirenglene over oss

En ny uke etter det igjen har vi kjøpt vår første felles bolig. For omverden fortoner det hele seg kanskje som galskap?! Vi hører noen hviske og andre rope: 40-årskrise!!! For oss er det den store kjærligheten.

Englene førte oss sammen. De kommer frem til jul i ymse fasonger, som lysestaker og yndige figurer som pynter opp på pianoet. Den dagen i mai da vi ”partnerskaperte” oss, var vi selvsagt også i vår kirke der vår felles historie startet.

Velsignelse av presten. Samlesang. Dikt. Solosang:

Almighty God has those angels away up there above, Up there aweaving sparkling fabrics just for you and me to love.

Almighty God has those angels up in the proper place, Waiting to receive and to welcome us and remake us in grace.

Wash your face and hands and hearts and soul 'cause you wash so well, God will keep you safely where there's no sulphur smell.

Almighty God has those angels as ready as can be Waiting to dress, caress and bless us all in perpetuity.