Avsenderen for dette postkortet heter Ruth Inger.
Jeg hadde vært alene og besøkt vår eldste sønn og familie i California, og da jeg skulle reise hjem hadde min sønn bestilt flysete på 1.plass til meg. Jeg nøt turen og sørvisen i fulle drag.
Vel landet på John F. Kennedy Airport i New York, gikk jeg og tok den anviste bussen, kom frem til en skranke og viste billetten min. Damene der bare ristet på hodet og sa at det var feil sted, og jeg lurte på hva jeg nå skulle gjøre. Fikk fatt i en drosje og kjørte tilbake der vi hadde landet, men der fikk jeg samme beskjeden om buss og skranke.
Noe galt
Jeg begynte å bli engstelig, for flyet mitt skulle snart ta av mot London. Vel kommet dit for annen gang, sa de igjen at det var feil sted, billetten min stemte ikke med det flyselskapet. Nå begynte jeg å få panikk, engelsken min var heller ikke så veldig god, fikk slengt meg inn i en ny drosje og kjørte tilbake til ankomststedet igjen.
Jeg begynte å gråte i drosjen, sjåføren sa bare ”take it easy, take it easy". Nå begynte det å mørkne og det var nesten ikke folk å se. Jeg tok rulletrappen opp og i det jeg var på toppen, ropte jeg at jesus måtte hjelpe meg.
Da kom det en pen lys mann mot meg og spurte på norsk/svensk.
En ukjent hjelper
- Er det nogot jag kan hjelpa dig med? Jeg kjente ham igjen som purseren på det flyet jeg var kommet med Når han fikk se billetten min skjønte han sammenhengen med en gang, det var et nytt samarbeid som hadde begynt mellom to flyselskaper.
- Ta det med med ro, sa han, dette skal vi ordne. Det viste seg etterpå at han hadde et sett med norske besteforeldre og et sett med svenske, derfor snakket han så godt norsk. Han ordnet så jeg kom med et annet fly, der fikk jeg fire seter for meg selv og var så lettet og lykkelig . Jeg sa til ham at han var en engel sendt fra himmelen, da smilte han bare.
