NRK Meny
Normal

En sang i Recife

Mens jeg sang hørte jeg plutselig noen som begynte å spille trommer i bakgrunnen.

Karneval i Recife
Foto: Eraldo Peres / AP

Avsenderen for dette postkortet er Torgrim Løkken.

Hei, dette er en historie som jeg vil dele med dere. Jeg har nettopp vært i Brasil og jobba med gatebarn og familier som ikke har det så bra. I til sammen ni uker bodde vi i en by som heter Recife som har ca. tre millioner innbyggere.

Et annet navn

Jeg og 11 andre dro dit i januar og kom tilbake i mars. Vi jobba sammen med en internasjonal organisasjon som heter Ungdom i Oppdrag. Da vi kom dit var det mye som var annerledes enn Norge, sånn som navn.

Jeg fikk faktisk et brasiliansk navn, fordi de ikke klarte å uttale navnet mitt. De kalte meg Thiago, som viste seg og være bibelsk og er det samme som Jakob på Norsk.

Vi bodde på en skole der i to uker før vi dro til ett sted midt i byen. På den skolen var det et kapell der det var møter av og til. Siden vi kom fra Norge skulle vi ha et opplegg der en kveld. Dagen før vi skulle ha ansvaret for møtet spurte folk i teamet jeg var med i om jeg ville synge og jeg sa at jeg måtte tenke på det.

Dagen etter var det møte om morgenen der vi ba litt før arbeide starta og siden jeg ikke visste helt om jeg skulle synge eller ikke så ba jeg ekstra mye over det.

Langt borte

Til slutt bestemte jeg meg, og da fikk jeg en sang på hjernen som bare dukka opp. Sangen heter "Eg veit i himmelrik ein borg" og den sang jeg helt alene foran en del folk som ikke kunne norsk, det var jo litt spesiellt. Da jeg sang den hørte jeg plutselig noen som begynte å spille trommer i bakgrunnen og det kom litt som ett sjokk for jeg hadde ikke venta meg noe sånt.

Etter møtet fikk jeg mange gode tilbake meldinger som jeg ikke helt hadde venta. Teamet hadde også en blogg som jeg hadde ansvar for og der skrev vi jo om ting som skjedde og blant annet dette som vi gjorde i kapellet. Folk hjemmet las jo bloggen vi hadde og det var fint. Men i slutten av februar mista jeg min bestefar og jeg bestemte meg nesten for å dra hjem, men gjorde det ikke siden det var så kort tid igjen av oppholdet.

En spesiell sang

Jeg snakka med familen over internett-telefon og fant ut at det var best at jeg ble hjemme siden det var så langt hjem. Jeg hadde lyst til å bli med i begravelsen, men det ble ikke noe av det. Jeg hadde også lyst til å bidra i den med sangen "Eg veit i himmelrik ein borg", men jeg sa det aldri til noen. Det var litt dumt og for mye å spørre om, men da jeg kom hjem til påske fortalte søstra mi at hun sang den sangen jeg hadde sunget i Brasil.

Hun sa at hun hadde lest i bloggen at jeg sang den sangen og hun tenkte på meg. Det kom som ett sjokk for meg og jeg ble veldig glad. Blir fremdeles glad når jeg tenker på det.