NRK Meny
Normal

En reise med far

Han har hele tiden vært en kystens mann og at jeg fikk være med han på hans siste reise synes jeg var fint, allerede fra Harstad med retning mot Risøyhavn hadde vi det godt i lag.

Hurtigruten MS "Vesterålen" kommer inn til Stamsund.
Foto: Jim Lauritsen

Dette postkortet er sendt inn av Ole Kyrre Skavhaug

Dette er en fortelling om en reise jeg hadde med min far.

Det hele skjedde fort, jeg fikk telefonen midt på natta, mens jeg jobbet i utlandet, jeg måtte komme hjem så snart som mulig. Min far var alvorlig syk, og var sendt til Universitetssykehuset i Tromsø.

Allerede neste morgen var jeg på flyet hjem - tankene der og da gikk tilbake i tid, jeg igjenopplevde min barndom og ungdom mens jeg fløy hjemover i et luftrom som var noe urolig, men endelig var jeg hjemme.

Møte far på Hurtigruta

Etter en ukes tid ble det avtalt at min far skulle ta hurtigruta fra Tromsø, og det var jeg som foreslo at jeg skulle møte han på hurtigruta i Harstad, for det høver seg slik at nordgående og sørgående møtes i Harstad.

Høstkvelden i 1999 tok jeg hurtigruten fra Stamsund.

Kvelden på hurtigruta brukte jeg på nytt til å tenke over min barndom og oppvekst, og jeg fant ut at jeg har hatt en god oppvekst, ja jeg var heldig i min barndom, jeg hadde en mor hjemme som ventet på meg, det var frokost og middag det var kveldsmat det var rene klær og det var klemmer, ros og litt ris.

Jeg hadde også besteforeldre i nærheten som jeg var ofte innom, og som var gode å ha og som jeg husker tilbake som gode personer.Tenårene startet med større krav til skole og lekser, og ikke minst å hjelpe til i hjemmet, samt å arbeide litt, slik at det ble noen lommepenger.

Mindre tilhørlighet

Jeg ble ferdig med ungdomsskolen og begynte straks på videregående skole/ teknisk fagskole.Gjorde ferdig min militærtjeneste og etterpå jobb.Årene gikk, og selvfølgelig tilhørigheten til mine foreldre ble mindre.

Jeg stiftet selv familie, vi fikk barn og levde et hektisk liv med barnehage, og videre med skole, fritidsaktiviteter og ikke minst jobb. Vi har vel alle en higen til å strekke oss videre opp i jobben, karriere osv.

Ikke lykkeligere av forpliktelser

Jeg er midtveis i livet nå, erfaringen sier meg at jo mer en strekker seg mot noe, jo mer forplikter man seg, uten at man dermed blir mer lykkelig av det!

Tiden fløy på denne måten mens jeg satt og tenkte tilbake, - for endelig var jeg i Harstad.

Jeg tok behørig i mot min far og fikk overrakt han blomster fra min mor og søsken slik som avtalt.

Takknemlig for kystens mann

Han har hele tiden vært en kystens mann og at jeg fikk være med han på hans siste reise synes jeg var fint, allerede fra Harstad med retning mot Risøyhavn hadde vi det godt i lag.

Jeg fikk takket han for den oppveksten jeg fikk, og jeg tok fram små og store opplevelser som vi hadde sammen, ikke minst som å få være med han på jobben vinter og sommer.

Takket han også for at han tok meg med i ungdomstida og lot meg tjene penger, ja det var mange slike ting som vi diskuterte, og som jeg følte vi gledet oss over.

Og ”vi” var stadig ute på dekket og pratet og så på naturen, og vi var til og med innom Trollfjorden denne fine høstkvelden før hurtigruta anløpte Svolvær.

Ankom Lofoten

Det var stort å komme til Svolvær, her hadde min far jobbet i mange år, og var en kjent mann i bybildet.

Tiden videre til Stamsund gikk fort.

Jeg fikk fortalt hva jeg hadde drevet med i de siste 20 år, hva jeg var stolt av hva jeg hadde fått til takket være han og min mor.Jeg beklaget også at ikke tiden strakte til så mye som jeg hadde ønsket det til dem.

Endelig i Stamsund.

Kista på land

Alle mine søsken var møtt opp, vi var de siste som gikk av, stillheten var merkbar da kista til min far ble heist opp og løftet på land.

Og hvorfor forteller jeg dere om denne spesielle turen, ja det var en helt spesiell tur for meg.

Tankene har vandret mange ganger tilbake til denne reisen og jeg lærte noe.

Prioritér dine nærmeste

Sett av tid til dine nærmeste, eller en god venn for den slags skyld, før det er for sent.

Vi har alle en hektisk hverdag, men la oss ikke glemme de nærmeste og kjæreste, vi må ta oss tid til å stoppe opp, nyte hverandre, nyte livet og ikke minst ha tid til en samtale eller et lite besøk.

Snakke om de gode ting, gi ros, å fortelle om noe vi har lyktes med, ta tak i det positive og bring det frem og heller glemme det som er negativt, da vet jeg at hverdagen blir mye lettere og kvaliteten på livet vil bli mye bedre.