NRK Meny
Normal

En ny verden

Da jeg fikk jobb i den gamle Dagbladgården, ble det starten på en lang karriere.

Rotasjonstrykk
Foto: fra boken "Fra bly til Bytes"

I mine fem siste år på folkeskolen måtte jeg leve med krigen i hverdagen. Det var vanskelige forhold på skole og hjemme, året var 1945.

Den sommeren gikk mesteparten av tiden med på å hjelpe min mor, som jobbet i et gartneri med luking. Lønna var 10 øre raden som hver var 20 meter lang.

Løpegutt

En kamerat hadde fått jobb som visergutt i Dagbladet, og overtalte meg en dag til å bli med. Slik ble de til at jeg fikk jobb som løpegutt mellom setteriet og redaksjonen. Det var som å komme inn i en ny verden! Fra før var det lite avislesing hjemme, så nå begynte jeg å lære noe nytt hver dag om den store verden rundt meg.

Jobben min var også som en innføring i redaksjonsarbeid og produksjon. Jeg hadde min plass i en krok på setteriet i den gamle Dagbladgården. Maskinsetteriet lå i loftetasjen, det var disse maskinsetterne som støpte linjene som skulle videre til setteriet i etasjen under for ombrekking.

Det foregikk slik at gjennom en liten sjakt var det laget en heis drevet for hånd med tau, der sto en typograf og tok imot satsen. Han hadde en korreturpresse og tok spalteavtrykk som da skulle videre til de aktuelle journalister.

De gamle store

Og hvilke journalister! De personligheter som da skrev i Dagbladet var mange, men først og fremst Einar Skavlan. Jeg husker alle de store, Anton Beinset, Aksel Kielland, Jørgen Juve, Gunnar Larsen, Andersen, Storsletten, Johan Borgen og mange andre. Alle disse skulle redigere og lese igjennom sine spalter.

Så etter to år, i 1947, løp jeg med avtrykk av lederen til redaktør Skavlan. Når jeg banket på, svarte han ikke bare ”Ja?”, som han vanligvis gjorde, men mer omstendelig, ”Kom inn!”. Vanligvis tok han bare imot og jeg gikk ut, men denne dagen sa han plutselig noe annet.

- Vent her litt du gutt! Vet du hva ambisjoner er?

Det kunne jeg ikke definere på den tiden, og jeg svarte nei. Han spurte han meg om det var noe jeg var flink til, og da kom jeg til å tenke på min lærer på Løren skole, Lars Beite het han. Jeg var dårlig i det meste, men han leste opp mine stiler for hele klassen og oppmuntret meg til å fortsette med dette. Dette fortalte jeg Skavlan, og han satt litt å tenkte før han sa ”Takk gutt!”.

Jeg tenkte ikke noe over det, og jobbet videre.

Starten på karrieren

To eller tre dager etter ble jeg kalt inn til Dagbladets trykkeribestyrer Olaf Vik. Jeg tenkte at jeg skulle få kavring fordi jeg kom for sent tilbake etter spisepausen.

- Sett deg gutt! Jeg ser du liker å være på setteriet. Jeg har en kollega som er trykkeribestyrer i Morgenposten. De skal ha en typograflærling. Vil du ha den så skal jeg sende deg dit.

Jeg ble helt stum før jeg summet meg og sa ja, tusen takk!

Så ble det slik. Jeg fikk min utdannelse i Morgenposten og ble i faget i mer enn 50 år.

Det jeg fremdeles lurer på er om det hadde noen sammenheng med Skavlans leder som jeg gav ham den dagen, og hans spørsmål til meg. Derfor skulle jeg gjerne visst hva denne lederen inneholdt, eller om alt bare var tilfeldigheter.

Dette postkortet har avsender Ole R. Røthe fra Lillehammer.