Hør:
Avsenderen for dette postkortet ønsker å være anonym.
Traff en ung mann som struttet av selvtillitt, men som jeg fra første stund hadde mistanke at han ikke kunne ha det så veldig fett økonomisk sett.
For stolt
Snart fikk jeg vite at han var for stolt å slå seg konkurs, skulle greie dette alene uten hjelp. Han skulle stå til sitt ansvar, selv om hans økonomiske uføre skyldtes at han hadde vært lurt av en kompanjong. Han skulle han gjøre opp for seg.
Prøvde forsiktig å forespørre om han trengte litt hjelp, men nei. Han var bare så alt for stolt til dette. Jeg lot det være, men undret meg hvordan denne unge mannen kunne holde seg i livet. Jeg visste at han arbeidet på ren provisjonsbasis og så ikke at han hadde noe særlig omsetning. Han virket så spinkel og tynn, og hadde sikkert ikke all verden å spise. Men han hadde verdens blankeste sko for å bevise at han ikke trengte noe.
En hjelpende hånd
Derfor sendte jeg til slutt et rekommandert brev med litt penger som jeg kunne avse, uten at han hadde spurt, uten at han visste. Ville ikke at han følte seg blottstilt, naken og sårbart. Ville bare at han kunne spise seg mett for å se over sin situasjon på nytt.
Dagene gikk, men ingen reaksjon. Jeg var selv på reise langt unna, men prøvde å muntre ham opp via e-post, der kunne han i det minste svare uten at det kostet noe. Han fortalte at han var jaget vilt fra kreditorene, trengte et pusterom og hadde en plan å gjøre opp for seg. Han bare hadde ikke overskudd å se enda flere illsinte betalingspåminnelser, samt at han i en allerede trengt situasjon også måtte finne seg et nytt sted å bo og en ny arbeidsplass. Hele livet gikk tydeligvis i oppløsning.
Postkassen
Prøvde å fortelle at det første skrittet til virkelig frihet er å forsone seg med sin postkasse, selv om det er ubehagelig post som kommer. Han må tilslutt ha sluttet med å putte uåpnede brev i en stor eske, fordi jeg fikk etter noen dager plutselig en e-post.
- Kjære deg - i dag har GUD helt sikkert vært hos meg! Dro fra kontoret i dag kl. 11.00 i sinne og frustrasjon, kom hjem, hadde 4 kroner i lommen og det var alt jeg hadde av kapital totalt sett! En klype snus, intet annet.
Han fortalte hvordan han hadde oppdaget at det lå en rekommandert sending i posten.
- Jeg tenkte bare en ting. Nei, ikke dette igjen. En kreditor til som skal flå meg, helvete! Jeg gikk på posten, fikk ut sendingen. Fikk sjokk, ble så redd å bli ranet for den store skatten som bare var der i konvolutten. Kløp meg i armen, er det virkelig, virkelig sant? Jeg så for meg en tilværelse under broene og så skjer dette!
Stor forandring
Selv om jeg hadde gjort mitt beste for å skjule avsenderen var det tydelig han gjennomskuet meg.
- Vel, hva mer kan jeg skrive. Du er verdens aller, aller beste menneske og min beste venn!
- En halv time etter at jeg kom hjem fra posten ringte telefonen - god dag, jeg har fått nyss om at du er ute etter å skifte kontor og vi har veldig lyst å snakke med deg om dette. Samtalen endte opp i avtalt møte i morgen onsdag kl 13.00 for presentasjon og et mulig samarbeid. Er det rart hvordan verden er morsom noen ganger? O du, med dine kryptiske meldinger her på mailen. Ha en god tur, jeg er i lykkerus og i kveld skal mat og vin smake så det holder.
