Émilie - ny opera av Kaija Saariaho

Men barnet var ikke hans. Det tilhørte den langt yngre poeten Monsieur de Saint-Lambert. Émilie hadde erfart at Voltaires lidenskapelige følelser for henne var kjølnet. Hun prøvet lenge å opprettholde illusjonen om at Voltaire stadig elsket henne, slik han gjorde før. Hun elsket for to: J’aimais pour deux. For hva ville livets realiteter være uten illusjonene?

Que serait la réalité du monde, Sans la parure de l’illusion?

Lidenskap og vitenskap

Men til slutt innså Émilie at det forholdet de hadde hatt, var slutt. Hun var dypt såret.

I sought refuge in my other kingdom, The largest and wealthiest of them all, And the most peaceful too, The kingdom of knowledge.

Engelsk var kjærlighetsspråket Voltaire og Émilie brukte, og Émilie hadde samme lidenskap for både elskov og studier. Hun slet seg ut, ekstremt hengiven i alt hun gjorde.

Monodrama

Denne historien tente komponisten Kaija Saariaho. Og også idéen om kun å ha én karakter på scenen, én person som skulle romme konflikten og spennet i en helaftens opera.

Og sangeren hadde hun i tankene, fra første stund. Den finske Karita Mattila. En stor scenepersonlighet, a stage animal, sier Saariaho, og ler, og forteller åpenhjertig om hvor utilpass hun selv er, når hun går på scenen for å motta publikums applaus.

Jobb, ikke følelser

Kaija Saariaho har fulgt Karita Mattila gjennom ti år, til forskjellige operascener, for å studere sangeren som kunstner. Ikke minst hennes sterke tilstedeværelse på scenen.

- Jeg har grått mange ganger, sier Kaija Saariaho, men jeg blir ikke følelsesmessig grepet av min egen musikk. Jeg lytter, vurderer, hører etter hvordan det virker og ser hvordan det er realisert. Jeg har ikke tid til å bli rørt. For meg er det arbeid å sitte og se min egen opera.

Internasjonal førstedivisjon

Kaija Saariaho er blant de mest etterspurte samtidskomponistene i dag. Bestillingen til hennes 3. opera - etter suksessene L’amour de loin og Adrana Mater - er et samarbeid mellom Lyon-operaen, Barbican-senteret i London og Gulbenkian Foundation i Lisboa. Dessuten er operaen i San Francisco inne i bildet på produksjons-siden. I utveksling med Den Nederlandske Opera ble Émilie også vist i Amsterdam, like etter premieren, nå i mars.

Librettist Amin Maalouf

Tekstene til alle Saariahos 3 operaer er skrevet av den fransk-libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Poesien i hans arbeid gjør librettoene lesverdige i seg selv.

Saariahos styrke er henne evne til å skape atmosfære, identifisering med handlingen og inderlighet i uttrykket. Men regien kan man stille spørsmål ved, denne gangen.

Feilslått regi

Regissøren François Girard har fremstilt Émilie som en kvinne som gradvis går i oppløsning. Hun svimler rundt i sitt arbeidsværelse, halvt påkledd i sitt neglisjé og bli mer og mer gal mot slutten. Amin Maalouf har tvert imot beskrevet en sterk kvinne, en kvinne som er i stand til å velge og som tar konsekvensene av sine valg. Hun aner sin egen død, og ser helt klart hva som betyr mest for henne: Å få fullført og opplevet publiseringen av Newtons Pricipes Mathématiques, som hun til dags dato er den eneste som har oversatt til fransk, med utfyllende kommentarer. Barnet, en datter, håper hun vil få en far som hun selv hadde, en som kan lære henne språk og vitenskap, og som kan lære henne å ta sin plass, i livet.

Émilie - en ny opera av Kaija Saariaho: Musikk i brennpunktet, NRK P2, onsdag 31. mars kl. 21.03 - 22.00

Opptak fra premieren i Nasjonaloperaen i Lyon, 1. mars 2010.

Karita Mattila i rollen som Émilie. Lyon-operaens orkester. Dirigent: Kazushi Ono.