Hopp til innhold

Ek Gudagastir runo fahido

Gudagastir - "Guds gjest" - het den første som skrev runer i Norge. Det skjedde en gang på 300-tallet, og i MUSEUM kan du bli med til stedet det skjedde, for runesteinen har stått på samme sted i 1700 år ved Einang i Vestre Slidre.

Øyvind Arntsen og Terje Spurkeland i snøstorm på Garbergfeltet i Vestre Slidre
Foto: Øyvind Arntsen

Hvorfor begynte germanerne å skrive runer? De var latinkyndige og kunne både lese og skrive latinske bokstaver slik de hadde lært i Romerriket.

FUTHARKEN

Og hvorfor blir det nye, urnordiske skriftspråket så likt utformet i de første århundrene etter Kristus? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store, fonetiske FUTHARKEN, var lik i hele Norden.

Og hva skriver de aller første runekyndige? -Korte, konsise beskjeder, sier runeforsker Terje Spurkeland. Selv om ordet ”runer” betyr ”mysterier”, ble skriftspråket brukt til kommunikasjon, ikke magi.

Einangsteinen, verdens eldste runestein

I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning: "Jeg, Gudgjest, malte disse runene”. (Ek Gudagastir runo fahido). Fahido, som betyr å male (ikke hugge), er preteritum av Faihan, et svakt verb. For det hadde de også i den første grammatikken.

Terje Spurkeland er førsteamanuensis i nordisk språk ved Universitetet i Oslo, og Jahn Bøhre Jahnsen er konservator ved Valdres folkemuseum. De viser fram Einangsteinen og de første bevarte ordene som er skrevet i Norge for Museums programleder, Øyvind Arntsen.

Museum i NRK P2

  • søndag 25. mars kl. 08.03 og 23.30 og
  • tirsdag 27. mars kl. 13.03