NRK Meny
Normal

Drømmer om et fritt Palestina

Samar Asad (32) og Muawya Mihdaweh (34) i den palestinske byen Tulkarem drømmer om et liv hvor de slipper å bli stoppet av soldater straks de beveger seg ut av hjembyen sin. Lørdag intervjues de i Under samme himmel i NRK P1 klokka 07.35.

Camilla Mellemstrand er frivillig observatør for Kirkenes Verdensråd på Vestbredden.

34-årige Muawya fra den palestinske byen Tulkarem i samtale med Camilla Mellemstrand fra Kirkenes Verdensråd.

Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

HØR: Under samme himmel 18.07.09

– Jeg føler ikke at jeg krever så mye. Jeg skulle bare ønske jeg og familien min kunne få leve ett fritt liv, sier Muawya. Han har tre års universitetsutdannelse, men et begrenset jobbmarked i det okkuperte Vestbredden gjør at han jobber som taxisjåfør. Han er gift, har to sønner og en datter på vei. Han synes det er vanskelig å skulle oppdra barn i et okkupert land. Han skulle ønske sønnene hans slapp å se uniformerte soldater med våpen på skoleveien, og han blir trist når han ser barn slå hverandre fordi de leker ”israeler og palestiner”.

– Jeg drømmer om enkle ting som å vise barna mine havet, sier Muawya. Havet ligger bare tjue kilometer fra familiens hus, likevel har barna aldri vært der. Separasjonsmuren, som omringer store deler av Vestbredden, setter en stopper for det. Bare palestinere med arbeidstillatelse utstedt fra en israelsk arbeidsgiver får dra inn i Israel gjennom de militære kontrollpostene. Man får ikke tillatelse til å krysse muren for å dra på stranda eller for å besøke familie eller venner.

– Hvis jeg kjører opp på den høyeste fjelltoppen her, kan jeg se havet. Da tenker jeg på barndommen og at jeg og faren min dro til kysten for å fiske. Jeg skulle så gjerne latt barna mine oppleve det, sier han.

Har vært i Norge

Selv om Muawya bare oppholder seg inne på Vestbredden, slipper han ikke unna de militære kontrollpostene. Han skal ikke kjøre mange mil før han må krysse en kontrollpost bemannet med soldater med våpen, selv om han bare skal fra en palestinsk by til en annen.

– Egentlig liker jeg ikke å reise ut av byen med familien i det hele tatt. Jeg har ikke lyst til at kona og barna mine skal måtte se at soldater med gevær ber meg komme ut av bilen og åpne bagasjerommet for å vise at jeg ikke har med meg bomber, forteller han, før han med et litt trist smil forteller at han har vært i Norge. – Jeg har besøkt Norge. På Google earth på Internet. Jeg vet hvordan gatene og husene ser ut. På Internet føler jeg meg fri. Internet er min kontakt med omverden, sier han i programmet Under samme himmel.

– Vanskelig å glemme skjebnene

Samar Asad drømmer også om ett fritt liv og om havet. Hun er 32 år og har ikke vært der siden hun var elleve.

– Noen ganger, når jeg ser hvordan folket mitt lider under den israelske okkupasjonen, blir jeg så utrolig sint. Mange av menneskene som bor i flyktningleiren her i Tulkarem hadde en gang hus ved havet, nå har de bodd i flyktningleir i over seksti år, og får ikke en gang lov til å reise på besøk, sier Samar. Som svært politisk engasjert, ung palestinsk kvinne har hun flere ganger blitt invitert til Europa for å holde foredrag.

– Første gang jeg fløy, spurte mannen ved siden av meg om jeg ikke var redd. Jeg fortalte ham at jeg har sett venner bli drept og er vokst opp med portforbud og soldater i gatene. Da er ikke en flytur særlig skremmende, sier den unge kvinnen. Hun er verken gift eller har barn, men jobber i en fransk bistandsorganisasjon som hjelper familier som har mistet livsgrunnlaget, fordi separasjonsmuren er blitt bygget på jorda deres. Det blir mange sene kvelder og det er vanskelig å glemme alle skjebnene hun møter.

– Mange av slektningene mine som har barn og som mener at jeg burde ha barn, tuller med at separasjonsmuren er babyen min. Da blir jeg lei meg. Separasjonsmuren ødelegger livet til mange mennesker. Den er stygg og ødeleggende. Jeg skulle så inderlig ønske den ikke var der, sier Samar. Også hun synes de militære kontrollpostene på Vestbredden er svært ubehagelige, og misliker følelsen av å bli behandlet som en potensiell terrorist bare hun skal til nabobyen for å handle.

– Uansett hvor mye de leter finner de ikke noen bombe på meg. Den eneste bomben jeg har, er i hjertet mitt.

Under samme himmel, NRK P1, lørdag 18. juli kl 07.35.