Hopp til innhold

"Die schweigsame Frau" fra Wien

Richard Strauss og Stefan Zweigs variant av den engelske forfatteren Ben Jonsons skuespill ”The silent Woman” – om den giftelystne gamle ungkaren som blir lurt opp i stry av sin egen nevø.

Kurt Rydl i "Die schweigsame Frau"
Foto: Wiener Staatsoper

Handlingen foregår hjemme hos den pensjonerte admiral Morosus.

Akt 1:
Den gamle sjøulken fikk engang trommehinnene sprengt da en kruttønne eksploderte. Derfor kan han ikke tåle noen form for støy.
Den gamle admiralen lever nå tilbaketrukket med husholdersken, enken Zimmerlein og barberen Schneidebart som eneste selskap.
Men innerst inne kunne nok Morosus tenke seg en søt og stille liten kone og Schneidebart forsøker også å overtale den gamle til å gifte seg igjen.

Det høres støy utenfra. Det er Morosus nevø Henry som lenge har vært bortreist. Han kommer nå tilbake som medlem av en operatrupp. Først tror onkelen at nevøen er blitt offiser, men da den skrekkelige sannheten om nevøens yrkesvalg går opp for den gamle, truer han med å gjøre Henry arveløs.

Morosus gir barberen ordre om neste dag å skaffe ham en stillferdig kone. Han vil gifte seg så fort som mulig for å forhindre at nevøen får så mye som en shilling etter ham. Men barberen allierer seg med Henry og sammen klekker de ut en plan. Henrys kone Aminta skal kles ut sammen med noen av sine sangerinnekolleger og når barberen presenterer pikene som ekteskapskandidater, skal hun oppføre seg slik at Sir Morosus velger nettopp henne.

Akt 2:
Neste dag presenterer barber Schneidebart pikene for den gamle og som beregnet så velger Morosus Aminta som passer på å være både stillferdig og beskjeden. To andre av operatruppens medlemmer opptrer som notar og prest. Ekteskapet inngås og Morosus tror at alt er i sin skjønneste orden.
Endelig er Morosus alene med sin stillferdige kone, men plutselig er hun helt forandret – absolutt ikke stillferdig lenger! Skrikende, syngende og larmende farer hun omkring, så den stakkars gamle drives nesten til vanvidd.

Nå dukker nevøen Henry opp som en reddende engel. Han låser Aminta inne i et annet værelse og lover onkelen at han vil holde vakt ved døren slik at Morosus kan få seg litt søvn.

Akt 3:
Aminta er nå i gang med å ominnrede huset etter sin egen smak. Overalt er det støyende håndverkere. Morosus holder ikke ut lenger. Han vil skilles – for en hver pris. Men Aminta vil ikke. Den gamle må derfor finne juridiske grunner for å kunne få ekteskapet oppløst og igjen er det medlemmer av operatruppen som stiller med de nødvendige autoriteter som skal til i en rettssak: En dommer, to notarer og Henry forkledd som en forhenværende elsker - men dette tidligere forholdet kan ikke godtas som skillsmissegrunn.

Til slutt forbarmer de seg over den ulykkelige Morosus og forteller at det hele har vært en spøk. Morosus blir først rasende, men så morer han seg over at de klarte å narre ham slik. Han tilgir alle og tar både sin nevø Henry og hans kone Aminta til nåde og innsetter nevøen igjen som arving.

Rolleliste:

Sir Morosus, en pensjonert admiral: Kurt Rydl, bass
Enken Zimmerlein, hans husholderske: Janina Baechle, alt
Schneidebart, en barber: Adrian Eröd, baryton
Henry Morosus, admiralens nevø: Michael Schade, tenor
Aminta, hans kone: Jane Archibald, sopran
Isotta, operasangerinne: Caroline Wenborne, sopran
Carlotta, operasangerinne: Michaela Selinger, mezzosopran
Morbio: operasanger, Clemens Unterreiner, baryton
Vanuzzi, operasanger: Janusz Monarcha, bass
Farfallo, operasanger: Walter Fink, bass

Orkestret fra Wiener Staatsoper
Dirigent: Peter Schneider
Opptak fra Wiener Staatsoper 18. juni -09