Det er stjerner på Toten óg

Avsender for dette postkortet er Ingrid Sørheim fra Kapp.

Hør postkortet her.

Høsten 1941 kjøpte mor og far et småbruk på Toten. Jeg skulle være hos bestemor og bestefar i Oslo, mens mor og far reiste opp for å gjøre i stand huset. De måtte jo ha med seg lillesøsteren min, men jeg skulle komme etter når de var kommet i orden.

Lita jente

Jeg var 3 år og en glad og aktiv unge, så det var nok fornuftig å gjøre det på den måten. Jeg trivdes godt hos bestemor og bestefar, og de hadde mange leker i det store klesskapet på soverommet.

Vi gikk ofte i Frogner-parken når været var fint. Jeg elsket å huske, og etter hvert ble jeg ganske flink og husket himmelhøyt, syntes jeg selv. Bestemor syntes nok det var litt skummelt, særlig når jeg sto oppreist i huska. Karusellen var også morsom, men det var ofte større barn som slang seg med, og da gikk det så fort at jeg ble svimmel.

Ut på reise

Så kom dagen da vi skulle reise til mitt nye hjem, togreisen den dagen husker jeg veldig godt. Bestemor fulgte meg og vi satt ved vinduet i en kupé. Det var dører med glass i ut til gangen og mye folk kom og gikk. Trær og landskap for forbi, og jeg satt og kikket ut for se etter kuer og hester.

Jeg spurte, grov og skravlet sikkert ganske mye, men toget brukte lang tid den gangen. Det stoppet på alle stasjoner, og noen ganger måtte det fylle vann eller kull. Hver gang det stoppet slapp det ut masse hvit damp. Folk gikk av og kom på, og det var fullt alle steder, så mange satt på en koffert eller ryggsekk ute i gangen.

Konduktøren kom innom med jevne mellomrom og klippet i billettene til nye passasjerer. Vi hadde med oss matpakke, som vi spiste ved det lille vindusbordet. Det begynte å skumre og jeg måtte vel ha duppet litt i armkroken til bestemor, for plutselig var vi nesten framme. Konduktøren sa "Reinsvoll neste" i døra da han gikk forbi, og bestemor begynte å ta på oss yttertøyet.

Et nytt hjem

Hun samlet sammen bagasjen og vi gikk ut i gangen mens toget saktnet farten. Konduktøren kom og hjalp oss ned på perrongen. Der sto en drosjesjåfør og ventet på oss og så kjørte vi av gårde. Bestemor småpratet med sjåføren og jeg prøvde å se ut, men det var helt mørkt. Så gjorde bilen en skarp sving og vi kjørte inn på tunet. Vi var framme!

Bestemor betalte og sjåføren hjalp oss ut, og jeg så meg om. Da gikk døra opp og mor og far kom ut for å ta imot oss. Jeg sto og stirret opp på den mørke himmelen som var helt overstrødd med stjerner og utbrøt gledestrålende: "Se, det er stjerner på Toten og!"