NRK Meny
Normal

Den første Stortingssalen

Den første uken i november 1814 ble Stortingets ilddåp. I lånte lokaler og under stort tidspress hadde kongen blitt avsatt og nye paragrafer innført. Hør bl.a. om den første stortingssalen i Museum.

Da den svenske hæren hadde tvunget fram en våpenhvile i Moss i august 1814 fikk de norske forhandlerne et ultimatum. Et ekstraordinært Storting skulle innkalles, paragrafer skulle endres og Eidsvoldskongen Christian Frederik skulle avsettes. Tidsfrist : to og en halv måned. Det hele skulle være klart innen 21.oktober 1814. Et praktisk problem for nordmennene var at man ikke visste hvor det ekstraordinære Storting skulle møtes. Stortingsbygningen slik vi kjenner den i dag ble ikke bygget før i 1866, så man måtte på husjakt i Kristiania. Valget falt på aulaen til Katedralskolen i Dronningens gate 15. Skolen ble kastet ut og inn rykket 79 stortingsmenn.

Ekstraordinært

I 1837 beskriver Skillings-Magazinet livet i Stortingssalen. Klager på dårlig luft.

I 1837 beskriver Skillings-Magazinet livet i Stortingssalen. Klager på dårlig luft som gjør ”oppholdet i den med Mennsker fykldte Sal altfor utaalelig…”

Foto: Norsk Folkemuseum

I Museum forteller konservator og historiker Monica Mørch om de dramatiske dagene som fulgte. Christian Frederik satt nedbrutt og syk på Kongsgården på Bygdøy. En delegasjon på 25 Stortingsmenn reiste ut til ham med en abdikasjonserklæring den 10.oktober, bare tre dager etter at det ekstraordinære Stortinget hadde møttes i aulaen. Mens den avsatte kongen gikk til fots til en ventende robåt og tatt omord i en seilskute ved Jeløya for retur til Danmark, arbeidet Stortinget videre. I en helt ny utstilling på Norsk Folkemuseum fortelles denne historien og også hvordan forhandlingene i Stortinget førte frem til den såkalte Novembergrunnloven som ble godtatt av Karl Johan og de svenske forhandlerne.

De første stortingsmenn

I Museum kan du også høre litt om hvem de første stortingsmennene var. Femti tilhørte det professor Øystein Rian kaller embetsmannsaristokratiet og resten var bønder. – Selv om adelen var avskaffet, framsto embetsmennene i Norge som den dannede elite, med utdannelse fra København og lang erfaring i å styre. De ble en slags kamuflert adel, sier Rian. Professor Tore Pryser forteller om hvem som var ”Folket” i 1814, med et spesielt blikk på opprørske bønder fra Gudbrandsdalen og Totenområdet.

Haugianerne

– En av de viktigste kravene fra denne gruppen var å få stanset embetsmennene, sier Pryser. Dette gjorde de ved å foreslå at embetsmennene ikke skulle kunne velges til Stortinget og at deres inntekter og lønn skulle begrenses. Historiker Marte Hommerstad forteller om en tredje gruppe som spilte en viss rolle i de første årene før og etter 1814 : Haugianerne. – Deres kampsaker var knyttet til næringsdrift, utdannelse og religiøse spørsmål, sier Hommerstad.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 10/11 kl. 16.03 og søndag 11/11 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.