Vinterkrigen

Stalin så for seg en rask og overbevisende seier da han 30. november 1939 angrep Finland. Slik ble det ikke…

Finske soldater i aksjon utenfor Viborg.
Foto: Lehtikuva Oy / Scanpix

Finske soldater under Vinterkrigen

Se klipp fra Vinterkrigen i kortfilmen "Finland kjemper" fra 1940. De norske kommentarene er ved Toralv Øksnevad (Stemmen fra London).

Video: Finland kjemper

Sovjetunionen hadde høsten samme året krevd at Finland skulle avse store landområder på det Karelske nes, fordi de mente grensen mellom landene lå for nær Leningrad. Dette kravet ble avvist, men Sovjet fikk samtidig tilbud om andre områder. Etter provokasjoner fra egne grensestyrker gikk den mektige Røde Armé til angrep med det man trodde var en overlegen styrke.

Hør: Aldrig förblekna. Et program om den finsk-sovjetrussiske vinterkrig 1939-40.

Russisk overmakt

Stalin hadde som mål å erobre hele landet innen slutten av året, men effektiv finsk motstand stoppet en invasjonsstyrke som var over tre ganger så stor som forsvarerne. Da krigen startet ble det satt i gang innsamling av penger og utstyr i mange land. Finland fikk også støtte i form av våpen og frivillige, blant annet meldte 725 nordmenn seg til kamp på finsk side.

Store tap

13. mars 1940, etter fire måneders krig, måtte Finland gi opp kampen mot sin overmektige fiende. En fredsavtale ble underskrevet og Finland ble tvunget til å gå med på Sovjetunionens krav.

En sovjetisk general bemerket etter krigen at ”vi har vunnet nok land til å begrave våre døde”. Tapstallene for vinterkrigen varierer voldsomt, men de mest realistiske tallene er ca. 26 000 falne på finsk side og hele 270 000 på sovjetisk.

Fortsettelsekrigen

Tapet av landområdene ble et hardt slag for det finske folket, og tankene på revansj og det tyske angrepet på Sovjetunionen førte til ”Fortsettelseskrigen” året etter.