NRK Meny
Normal

Den befriende tvilen

Når får tvilen i den såkalte Valla-saken rom på flere arenaer, etter at LO-lederen ble fratatt all ære av en undersøkelseskommisjon.

Gerd-Liv Valla
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

De som allerede har felt en dom, føler det som et ubehag.

Men for samfunnet er det et godt tegn. Et sunt samfunn skiller ikke mellom vinnere og tapere. Et sunt samfunn kan leve med sine konflikter, med usikkerhet, tvil og tvetydighet.

Ja til ytringsfriheten

Jeg stiller meg gjerne i første rekke på barrikadene for ytringsfriheten, men jeg vil ikke gå i bresjen for bloggere og mobbere som fordømmer tvilen.

For det er en menneskerett å tvile.

Når tvilen undertrykkes, mister vi forutsetningene for rettferdighet og ytringsfrihet, de gjeveste av våre borgerlige friheter.

Arne Treholt fotografert i Ila landsfengsel

I Treholt-saken ble tvil skjøvet til side for å få en dom, skriver Reinton.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Vi har sett det i dommene i store kriminalsaker som har vært ført i full offentlighet. I de største sakene i de siste årene - bare for å nevne Torgersen-saken, Treholt.-saken og Orderud-saken - er tvil skjøvet til side for å få en dom.

Tvilen får ikke rom

En sak som går i månedsvis uten å bli løst, vil bli en belastning for makt og myndighet, det utøvende politi- og rettsvesen, så vel som den lovgivende forsamling, Stortinget.

Et stort press fra offentligheten gjør at tvilen ikke får rom. Konflikter som tvilen skaper, blir løst ved at tvil blir bevis for tiltaltes skyld. Jo større offentlig interesse, jo større sannsynlighet for at tvilen ikke kommer tiltalte til gode. Det går prestisje i saken, som det heter. Det handler om myndighetenes evne og ære. I Valla-saken dreier det seg om LOs evne og ære spesielt.

Det går en serie på tv om oppgjøret ved Nürnbergdomstolen etter den annen verdenskrig. I episoden om tiltalte Göring dukker dilemmaene opp: Nesten alle de forbrytelsene nazi-regimet begikk, var også de allierte skyldige i. Og så får vi aktoratets hjelpeløshet i avgjørende øyeblikk: Kanskje det hadde vært best å skyte dem først.

Mannen var jo så usympatisk

På det internasjonale plan sliter vi litt med det. Krigsforbryterdomstolen i Haag har tiltalt om lag et hundre personer siden 1993, men bare ti er blitt kjent skyldige. Milosevec sto foran domstolen i fire langsomme år.

Slobodan Milosevic

Slobodan Milosevic sto foran domstolen i fire langsomme år.

Foto: SRDJAN ILIC / AP

De rumenske opprørerne henrettet Ceaucescu for åpen tv-skjerm den 25.desember 1989. Som hevn var det forståelig. Verre var det å svelge hele den siviliserte verdens reaksjon: Mannen var jo så usympatisk.

Noe av de samme reaksjonene fikk vi ved den offentlige ydmykelsen av Saddam Hussein. Som hevn var det forståelig, men som helbredelse for samfunnet var det til lite gagn.

Oppgjør er ikke alltid helbredende, særlig ikke oppgjør som bare tenker på at folk jammen skal få føle konsekvensene av det de har gjort.

Hevn skaper frykt, men har aldri vært avskrekkende. Tvert i mot.