Lekkert ytre, rått inni

Stavanger Kammermusikkfestival: Konsert i Stavanger Domkirke 14. august, med bl.a. Grieg Trio og Håkon Austbø

De kunstneriske lederne for Stavanger Kammermusikkfestival overbeviste i går om at de ikke bare er blant Norges mest finstilte klassiske kammerensembler. Grieg Trio kan også spille rått og hemningsløst, på en måte som gir bakoversveis langt nedover stolradene i Stavanger Domkirke i går kveld.

I Lasse Thoresens trio The Descent of Luminous Waters (2003) startet trioen så lekkert, med klangspill som funklende lys over rennende vann. Men snart trådte en hardere kjerne frem fra dypet. En etter en hev de tre musikerne seg frem med solistiske partier som oste av patos og høy ”se-på-meg”-faktor. Tidvis sendte de tankene mer til sigøynermusikken enn til de klassiske mestrene .

Fiolinist Sølve Sigerland spilte opp mot bristepunktet i et rått, folkemusikalsk driv a la Vårofferet, og i et dundrende klaverparti truet Vedbjørn Anvik med å løfte taket fra Domkirkens høye, gotiske buer. En herlig fremførelse fri for forbehold og sikkerhetsmarginer, og en påminnelse om at kammermusikk er best live.

Austbø eksepsjonell

Før det hadde en leken fremførelse av Claude Debussys Cellosonate i d-moll åpnet ørene våre for at det er her og nå at alt kan skje. Den erfarne norske pianisten Håkon Austbø lokket den langt yngre cellisten Kyril Zlotnikov utpå, og de gjorde ingen forsøk på å slå bue over Debussys mange sprikende melodiske innfall.

Snarere ble bruddene fremhevet på en måte jeg aldri har hørt denne festivalgjengangeren blitt spilt på før.

Det minner om at det er musikere av Austbøs kaliber som kan gi nytt liv til gamle travere, og det kan være en rettesnor for festivalens noe profilløse konsertprogrammering.

Skap tydeligere profil

Bruk slike eksepsjonelle utøvere enda mere gjennom uka, la dem få prege oss og festivalen med seg og repertoaret sitt, på en måte som gjør at vi husker akkurat dèt året som noe spesielt.

I dag er det balanserte konsertprogrammer med av litt av alt som gjelder, og slik har det vært helt siden Grieg Trio overtok det kunstneriske ansvaret i 2004.

Det hele ble avsluttet med en klaverkvartett av Brahms, fremført av festivalens unge, utenlandske musikergjester. Ikke er de etablerte toppnavn ennå og ikke er de perfekte i samspillet, men viljen til å oppdage stadig nye sider av dette omfattende verket skinte stadig opp, og gjorde at vi smilte med, hele veien, i gjenskinnet av Brahms høstlige farger.