Dette postkortet er sendt inn av Bente Holar, Dilling
Jeg vokste opp på 1950 og tidlig -60-tall med et temmelig negativt syn på 'fele-gnikking' og klassisk musikk. -Godt hjulpet av min far.
Viser - som Alf Prøysen og Evert Taube sine,var bra - noen lette operetter var også greit, men da til og med Beatles ble godtatt av faren min , DA ble Stones mine favoritter,og jeg begynte å gå mine egne musikalske veier.
MEN den klassiske musikken satt spikret i meg som uakseptabel.
Datteren vil spille klarinett
Datteren min ville som 8-åring lære noter og spille klarinett.
- OK -
På musikkskolen var det individuell opplæring og samspill i orkester.
Første gangen jeg så og hørte en konsert med alle elevene på scenen - da frøs jeg på ryggen og tårene silte. Vakkert var det jo ikke for andre enn oss foreldre, men energien, ungenes iherdige samspilling, den fantastiske musikkskole-rektoren som dirigerte og fikk det ene stykket etter det andre til å leve i meg - det sådde en musikk-hunger i meg.
Verdenskjent cellist på besøk
CD'er, klassisk fra ulike scener og 8 konserter i et abonnement i Konserthuset fulgte i rask rekkefølge, ukritisk - OG SÅ skulle den verdenskjente cellisten Lynn Harrell spille med Filharmonien i vårt program.
Jeg vurderte om jeg skulle bli syk - eller gi billetten til noen - Der gikk nemlig grensa. Men mannen min overtalte meg, vi gikk på konsert ,men jeg var virkelig negativt instilt.
Ble filleristet av cellisten
Lynn Harrell begynte å spille - alene -(hva, det husker jeg ikke) men jeg kan sverge på at det bare var meg i salen og han på scenen, at sceneteppet gikk ned bak han og han satt i en lyskjegle !
Det var magisk,sugde meg til seg, filleristet meg -og jeg gikk derfra som frelst! Maken til omvendelse har jeg ikke opplevd hverken før eller siden...
-Jeg vet godt at det ikke er noe sceneteppe i Konserthuset - hele orkesteret satt på scenen og salen var full...
Musikk selvstendige språk
Det er noen år siden, klassisk er blitt min musikk ( pluss Stones,selvfølgelig - live på Valle Hovin) Musikk er selvstendige språk,og man kan faktisk tilegne seg dem hele livet.
Er det ikke fantastisk?
