Hopp til innhold
Anmeldelse

Die Bjoner uten sikkerhetsnett

Ingrid Bjoner; et råskinn i sangteknikk. Nå på ny plate med opptak fra München-operaen.

Ingrid Bjoner ved siden av bysten av henne selv
Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Scanpix

Ingrid Bjoner
Foto: presse

Denne nye platen fra det tyske selskapet Orfeo inneholder fem scener med Ingrid Bjoner fra München-operaen på 60- og 70-tallet. Selv om verken orkesterklang eller det lydtekniske er på topp, er dette en svært velkommen utgivelse med en av våre aller største sangere. På platen synger die Bjoner to arier av Verdi (fra Skjebnens makt og Maskeballet), én av Puccini (Turandot), den halsbrekkende Leonore-arien "Abscheulicher! ...Komm, Hoffnung" fra Beethovens eneste opera (Fidelio) og tre scener fra Wagners Götterdämmerung.

Størst etter Flagstad
Etter Kirsten Flagstad er Ingrid Bjoner uten tvil vår største dramatiske sopran. Fra tidlig 60-tall gjorde hun karriere internasjonalt - fra sin faste base ved et av verdens fremste operahus, nemlig Den bayerske statsoperaen i München. Men plater med henne er det lite av, og ikke minst derfor er derfor både morsomt og interessant å høre henne i aksjon på scenen i München.

Uten sikkerhetsnett

Dette er skikkelig live - helt uten sikkerhetsnett. I det tungtsyngelige resitativpartiet i Verdis Maskeballet får vi eksempel på et av Bjoners varemerker - den perfekt topptonen. Det klinger uanstrengt og vakkert idét hun nærmest angriper tonen ovenfra og lander mykt som en fjær.

Bjoner har heller ingen problemer med Puccinis mest krevende sopranparti, den kinesiske isprinsesse Turandot. Den fryktet arie In questa reggia er preget av sterkt stigende og sprangrik melodikk. Dette er en arie som krever en dramatisk sopran med god høyde og stamina. Dessuten utvikler den seg til reneste musikkslaget mellom Turandot og den mannlige motspilleren, her sunget av heltetenoren Jean Cox . Bjoner og Cox har begge sterke stemmer som kler hverandre godt.

Liten plateproduksjon
Turandot-rollen brakte Bjoner til Metropolitan i New York, med stor suksess. Hun sang også i Wagner-mekkaet Bayreuth; kort sagt, hun var en av våre aller største internasjonale sangernavn etter krigen. Senere ble hun professor i sang ved Norges musikkhøgskole. "Et råskinn i sangteknikk" sa studentene. Men det eksisterer altså ganske få innspillinger med henne hvor den supre teknikken kommer til skue.

Piratplater, ja takk!

Ingrid Bjoner
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Da jeg intervjuet Ingrid Bjoner i 2000 forklarte hun dette med at hun"falt mellom to stoler". Først kom hun i skyggen av den nesten jevngamle Birgit Nilsson som spilt inn det meste av repertoaret. Deretter kom yngre sangere til. "Derfor," sa Ingrid Bjoner med sin karakteristiske tørre humor, "jeg synes det er bra at det kommer plater, selv disse CDene folk lager av private opptak. Bare pirat-i -vei!" , oppfordret fru Bjoner dengang uten å vite hvor moderne det skulle komme til å høres ut i 2009! Ingrid Bjoner døde i 2006, 78 år gammel.

Denne utgivelsen er imidlertid på riktig side av loven. Så tross dårlig orkesterlyd og litt klangrusk fra henne selv her og der, ville garantert Ingrid Bjoner selv bifalt utgivelsen. Det gjør denne anmelder også.