Sangerne på denne nye totalinnspillingen av Bellinis bel canto-opera, må sies å være to av verdens "hotteste" sopraner for tiden. Den snart Norges-aktuelle Anna Netrebko har utseende som en topp-modell og har lenge vært en av verdens mest etterspurte operasangere. Den latviske mezzosopranen Elina Garanca har nylig utgitt soloCD på prestisjetunge Deutsche Grammophon og engasjeres til de største operahusene verden over. Men stjernestatus til tross, damene innfrir ikke, vokalt sett.
Bel canto; en stil
Mitt største ankepunkt er damenes sviktende stilforståelse. Bellinis I Capuleti e i Montecchi fra 1830, er en helt typisk bel canto-opera. Det er en stil som består av faste elementer: smektende, silkemyke melodier -
- rezitativer med mye tekst og arier og duetter med krevende koloratur. Bel canto-opera krever fjærlette stemmer, sikker og kjapp rytmikk og en åpen klang som det italienske språket selv. Anna Netrebko skuffer med sin lukkede vokalklang og for mye pressing i oppoverbakke . Riktignok skinner hun ofte vakkert på toppene - som i Giuliettas mest kjente romanza "Oh, quante volte" i 1. Akt. Koloraturen, som ikke er spesielt krevende i Giulitta-rollen er ok, men ikke hundre prosent renskåren over alt. Og selv en topptone nå og da, er litt vaklende.
Synger ikke rent
Den latviske mezzosopranen Elina Garanca største problem etter min mening er intonasjonen, både i det rezitativiske og i arier. I lange strekk ligger hun milevidt over de akkompagnerende Wienersymfonikerne, dirigert av Fabio Luisi. Men selv en god dirigent, kan ikke gjøre mye idét sangeren produserer sine toner. Da er det bare å følge med og la det stå til. Dessuten gir Garanca på altfor mye allerede i Romeos åpningsparti. Det er helt misforstått, for på den måten har hun ingenting å gå på til senere - når dramaet virkelig tetner seg til og fortvilelsen bygger seg opp i brystet.
Samme kilder som Shakespeare
Det hender folk stusser over at denne operaen har navn etter de stridende slektene i Shakespeares kjente skuespill fra rundt 1600, og ikke etter kjærlighetsparet selv. Men Bellinis Romeo og Julie-opera ble skrevet før Shakespeare var kjent i det italienske området på 1800-tallet. Bellinis libretto bygger på de samme kildene som Shakespeare brukte. Dramaet er tett og effektivt fortalt med de to elskende i det absolutte sentrum.
Burde vært DVD
Romeo-rollen ble skrevet som en såkalt bukserolle og skulle fra Bellinis hånd besettes med en mezzosopran. Garanca er sånn sett et riktig valg. Hun er dessuten som Netrebko en vakker skapning, og begge skinner frapperende flotte i sine stilkostymer mot oss fra CDboksens forsidebilde. Men dette er en CD-innspilling basert på en operakonsert i Wien og ikke en opera-DVD. Så da er det altså kun det auditive som teller, og der innfrir ikke damene.
