NRK Meny
Normal

Bortenfor Telemarkskanalen

Museum inviterer deg til en reise litt bortenfor Telemarkskanalen, til andre deler av Vest-Telemarks historie.

Eidsborg Stavkirke.
Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Som et apropos til minutt-for-minutt turen langs Telemarkskanalen har Museum besøkt noen av de historiske stedene i Vest-Telemark som ikke kan ses fra dekket på M/F Victoria. Turen starter langt over Bandakfjorden, rett overfor Dalen, på Norges mest besynderlige husmannsplass. I den lille stua på Rui slo den innvandrende svenske landarbeideren Johan Schewenius seg ned på slutten av 1870-årene. Her bodde han med sin barnerike familie, slet og arbeidet og fikk et slags utkomme på de små gressbakkene med den enorme utsikten.

Tidsreise

Direktør Dag Rorgemoen på vest-telemark Museum.

Direktør Dag Rorgemoen på vest-telemark Museum foran Stålekleivloftet, som er Norges eldste, verdslige bygning. Tømmeret vokste gjennom hele vikingtiden og ble hugget i 1170.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Noen av barna reiste til Amerika, og gjorde det godt der borte. Men de to søstrene Ingerine og Gurine ble boende på RUI til de gikk ut av tiden, mer enn 90 år gamle begge to. De levde hele livet på samme måte som på 1800-tallet og ble berømte for hele Norge på 1970-tallet da de fikk besøke kong Olav på Slottet i Oslo. I Museum tar direktør Dag Rorgemoen oss med på en tidsreise på det flunkende nye Vest-Telemark museum hvor vi blant annet får høre om hvordan Eidsborg-brynensteinen ble en eksportartikkel fra Telemark allerede i vikingtiden. Reisen avsluttes i Seljord, hvor lokalhistorikerne Sigurd og Bergit Telnes, far og datter, forteller om bygdehelgenen Tarald, som reiste til Det Hellige Land i 1103 og som fikk sin egen kirke side ved side med Olavskirken i Seljord.

Tidlig gruvedrift

Hvis utsikten fra husmannsplassen på Rui kunne settes i banken.

Hvis utsikten fra husmannsplassen på Rui kunne settes i banken, ville Gurine og Ingerine som bodde der alle sine dager ha vært rike. Men de fikk besøke kong Olav.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Da reformasjonen kom, sammen med de tyske bergverksarbeiderne på 1540-tallet, levde fortsatt den katolske tradisjon og Tarald-kulten videre. Kanskje var dette en medvirkende årsak til bondeopprøret som det måtte en hel hæravdeling til for å slå ned i Hjartdal, sier Bergit Telnes. Vi reiser videre oppover i Kivledalen til østsiden av Sundsbarmvann og stanser ved Hyttebekk, tvers over Gullnes hvor Norges første gruver ble anlagt. Dette var 100 år før Røros og 80 år før sølvgruvene i Kongsberg. – Det ble aldri lønnsom drift her, sier Bergit Telnes, og tyskerne fikk aldri den ”bergstaden” de var lovet ved Gimsøy utenfor Skien. I dag er det bare gruvegangene og bruddene som står igjen etter kampen mellom Kongen i København og bøndene i Vest-Telemark.

Få med deg spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 25/8 kl. 16.03 og søndag 26/8 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.