Hopp til innhold

Bjørnson-opera gjenoppdaget

Etter 116 år i glemmeboken er César Francks opera basert på Bjørnsons skuespill "Halte-Hulda" gjenoppdaget .

Bjørnstjerne Bjørnson
Foto: Anders Beer Wilse / Eid av Nasjonalbiblioteket

Terje Boye Hansen

Terje Boye Hansen har arbeidet med musikken i et år før framføringen i oktober.

Foto: Torkil Baden / NRK

Det er den norske dirigenten Terje Boye Hansen som har funnet de gamle partiturene i Bibliothèque nationale i Paris. Og nå i oktober dirigerer han for første gang deler av operaen "Hulda" i originalversjon, med solister, kor og Trondheim Symfoniorkester i Bjørnsonhuset i Molde.

Boye Hansen, til vanlig kapellmester ved Den norske opera, har arbeidet med musikken det siste året.

- Musikken ser veldig interessant og melodisk ut, mener dirigenten. Nå gleder han seg til å høre den klingende musikken for første gang under prøvene i Trondheim.

Fascinert av det skandinaviske

Partituret til Hulda

Slik ser det restaurerte partituret ut.

Foto: Mari Tvedt / NRK

Det var i årene 1879 - 1885 den senromantiske belgisk-franske komponisten César Franck komponerte en helaftens opera basert på Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill “Halte-Hulda” fra 1858. Handlingen utspiller seg på romsdalskysten i det 11. århundre, og det sies at Franck ble inspirert og nærmest besatt av det mystiske og eksotiske i historien.

Det forekommer flere temaer fra norske folkeviser i musikken. Den franske forfatteren Charles Grandmougin (1850–1930) skrev librettoen, og partiturets forside prydes av tittelen ”Hulda - légende Scandinave d’aprés Bjoernstjerne Bjoernson“.

Stor og krevende

Franske operahus var i sin tid motvillige til å sette opp stykket, og først fire år etter komponistens død ble en nedkortet versjon fremført i Théâtre de Monte-Carlo i 1894. Deretter forsvant det inn i glemselen før et studentensemble ved University College London gjorde en skoleoppsetning i 1994.

Tidligere operasjef Bjørn Simensen har vært involvert i oppføringen i Molde, og mener det er operaens store omfang som i sin tid gjorde den vanskelig å sette opp.

- Operaen var i en "grande" tradisjon som var på hell i Paris i 1890-årene, og det gjorde det problematisk å få den oppført. Den er voluminøs, og krever blant annet 25 solister og ballett, dette gjør den krevende å sette opp.

Norske strømninger i Europa

Operaen ble skrevet i en tid da flere norske kunstnere gjorde seg bemerket i Europa. Komponisten og dirigenten Johan Svendsen var svært aktiv i Paris, og Grieg, Ibsen og Bjørnson var betydelige størrelser i europeisk kulturliv.

22. og 23. Oktober får moldensere høre de to første aktene av ”Hulda”. I forbindelse med det årlige arrangementet ”Perledryss” fremfører Trondheim Symfoniorkester med kor og solister de to første aktene av Francks musikk for første gang. Bjørnson vokste opp i romsdalsbyen, og i Bjørnsonåret 2010 er dette en ikke så rent liten musikalsk begivenhet.

Også NRK P2s lyttere kan oppleve den gjenoppdagete operaen. NRK gjør opptak av den norske urfremførelsen, og i løpet av november sendes den i radio.