Da Bjørnson ble kantate-helt

"Døv var verdens samvittighet "

Dette sitatet er fra hyllningskantaten, som Jan Smrek skrev librettoen til, og Oto Ferenczy sto for musikken. Bjørnsons samvittighet var sjelden døv. At han var en samfunnsengasjert dikter og taler, er ingen nyhet. At han sa fra i saker som ikke hadde med norske forhold å gjøre i det hele tatt, er en del av historien som ikke er fullt så kjent. Da han fikk vite at slovakene ble nektet å få undervisning på sitt eget språk og i egen kultur, ble han opprørt.

Massakren i Cernova

I 1907 var Slovakia fortsatt en del av Ungarn, og lederne i Budapest hadde bestemt seg for å gjøre slovakene enda mer ungarsk-orientert enn de allerede hadde bidratt til i undertrykkelsen av dem.

Så kom 27.oktober 1907. I småbyen Cernova langt nord i Slovakia skulle det snart innvies en ny kirke. Byens egen prest – som innbyggerne hadde bedt om å foreta selve handlingen – var akkurat på reise. Da fant myndighetene i Budapest ut at de skulle sende en ungarsk prest til innvielsen isteden. Han kom ikke alene – bevæpnet politi var også på plass. Den slovakiske lokalbefolkningen gjorde hva den kunne for å sperre gatene opp mot kirken. Mellom 15 og 20 sivile slovaker ble drept i kaoset som oppsto.

Bjørnsons engasjement ble musikk

- Bjørnson visste hvor viktig det var for en liten nasjon å være herre i eget hus. Han visste hva det ville si å kunne dyrke sitt eget språk og egen kultur, noe slovakene ikke hadde muligheten til. Hans norske erfaring spilte nok en rolle her, sier den slovakiske skribenten Ivan Cicmanec, som medvirker i Kammertjenerne 4. mai.

- Slovakia var et nesten glemt land i Europa. Mens Ungarn ble sett på som et frihetselskende folk, oppdaget bl.a. Bjørnson at bak den frihetsmasken skjulte det seg en stor undertrykkelse, av nettopp slovakene.

Bjørnsons kontakt med Europa

Det kom lass med tidsskrifter og aviser i postkassen på Aulestad, og brev fra intellektuelle i Eurupa strømmet inn. Slik holdt han seg orientert. Han hadde bygget opp et stort nettverk til hovedstadsaviser rundt i verdensdelen, og det gjorde at han fikk publisert aritkler og var kjent av mange utenfor Norge.Og han tok parti for de svakeste.

- Men Bjørnson er fortsatt er viktig del av den slovakiske nasjonale bevissthet. Han er en av de få utlendingene som brydde seg om og grep inn mot slovakenes undertrykkelse. Ikke bare en personlighet, en venn av Slovakia, men også en myte – i ordets beste forstand. Han hører rett og slett med til den nasjonale mytologien, sier Ivan Cicmanec til Kammertjenerne.

Kantaten om Bjørnsons innsats

Teksten til hyllingskantaten "Stjernen fra nord" ble til i 1960. Det var i forbindelse med markeringen av 50-årsdagen for Bjørnsons død at den slovakiske poeten Jan Smrek skrev den. Oto Ferenczy skrev musikken, som ble urfremført i 1970.

Hvilken musikk skrev han? - Oto Ferenczy var ingen folklorist, sier komponist Morten Gaathaug til Kammertjenerne. Han bygget på moderne klassikere som Hindemith, Bartok og Stravinskij - samt på hjemlig, slovakisk tradisjon. Han var nok mest på jakt etter den absolutte musikken og skrev ren instrumentalmusikk. Men det han gjør i denne kantaten, var utypisk for ham. Den er mer dramatisk og romantisk lagt opp i tonespråket og mer beskrivende, noe som sikkert skyldes teksten.

- Komposisjonen faller i to deler: Første del skildrer undertrykkelsen og slovakenes kamp, og beskrivelsen av massakren i Cernova blir veldig tydelig malt frem i musikken, og så kommer tekststedet "døv var verdens samvittighet". I del 2 begynner Stjernen fra nord (Bjørnson) å lyse, og tonespråket forandrer seg - alt blir veldig optimistisk og håpefullt - og man hører nærmest hvordan det blomstrer rundt i de slovakisek daler.

NRK P2 og NRK Klassisk tirsdag 4. mai 2010 kl 19:30 og søndag 9. mari kl 23.03 - med 2 repriser også i NRK Klassisk:

Kammertjenerne - Bjørnson i slovakisk kulturkamp. Kantaten "Stjernen fra Nord" ('Hviezda severu') av Oto Ferenczy (musikk) og Jan Smrek (tekst). Mari Tvedt i samtale med Ivan Cicmanec og Morten Gaathaug.