NRK Meny
Normal

Jussi Björling fra The Met!

Hør tenorlegenden Jussi Bjørling som Romeo i historisk opptak fra Metropolitan.

Jussi som hertugen av Mantua i debuten på Palazzo dello Sport, La Scala i Milano, augusti 1946.

I 78 år har Metropolitan-operaen ukentlig radiooverført et utvalg av sine gullkantede forestillinger. 1. Februar 1947 sto den svenske stjernetenoren Jussi Björling på Den gamle Metropolitan-operaens scene som Roméo i Charles Gounods opera ”Roméo et Juliette”.

Handlingen utspiller seg i Verona på 1400-tallet.
Akt 1:
Som i Shakespeares originale versjon av historien åpner også Gounod med en prolog hvor koret kommenterer dramaet som skal utspille seg mellom de to rivaliserende familiene Capulet og Mantague.

Det holdes maskeradeball i hjemmet til familien Capulet.
Festen er til ære for Juliette, datteren i huset, som feirer sin fødselsdag og som snart skal inngå ekteskap med grev Paris, nevøen til prinsen. Capulets nevø, Tybalt og Paris snakker om Julies skjønnhet samtidig som den unge piken blir presentert for gjestene av sin far. Capulet oppfordrer alle til å begi seg inn i de tilstøtende salonger for å fortsette festen.

Noen maskerte personer blir imidlertid tilbake. Det er Roméo og Mercutio som tilhører den rivaliserende Montague-familien. Roméo føler seg ikke vel der i Capulet-familiens hus og vil dra, men Mercutio gjør narr av ham og de blir værende. Roméo får øye på den skjønne Juliette i det hun sammen med sin fortrolige Gertrude kommer inn i rommet. De andre skynder seg av sted. Juliette er opprømt. Hun forteller sin fortrolige at hun ikke er moden for giftermål enda – hun vil være fri!

Roméo nærmer seg Juliette og snart er de to alene tilbake. Roméo gir uttrykk for sin kjærlighet overfor henne og Juliette ser ut til å gjengjelde hans følelser.
I det Juliette røper sitt navn blir Roméos identitet avslørt av Tybalt som kommer inn i rommet. Juliette blir sjokkert og går sin vei. Tybalt er rasende og vil sloss med inntrengeren, men Capulet gir beskjed om at festlighetene skal fortsette i det Mercutio jager Roméo av sted.

Akt 2:
En nattlig scene i hagen foran Capulets hus.
Assistert av sin page, Stéphano, nærmer Roméo seg balkongen utenfor Juliettes soverom. Det er lys i rommet og han synger en serenade for å lokke henne ut på balkongen. Balkongdøren åpnes og Juliette kommer ut. Selv om Roméo er av Montague-familien tilstår hun at hun elsker ham og de synger sammen om sin unge kjærlighet.

Plutselig blir idyllen brutalt avbrutt ved at en av Capulets menn kommer inn i hagen. Juliettes fortrolige, Gertrude, kommer også for å finne ut hva alt bråket skal bety. Juliette blir så geleidet inn igjen. Roméo er beruset av lykke. Litt senere kommer Juliette ut på balkongen igjen. Hun foreslår at de skal gifte seg. De forlater hverandre etter å ha sunget en vakker kjærlighetsduett.

Akt 3:
Roméo er i cellen til munken Laurent og han venter utålmodig på at Juliette skal innfinne seg. Hun kommer sammen med Gertrude som blir bedt om å vente utenfor. Munken vier så de to unge - en risikabel handling - men Laurent håper at dette giftermålet kan gjøre sitt til å skape fred mellom de to rivaliserende familiene.

Pagen Stephano befinner seg utenfor Capulets hus. Han ser etter sin herre og mens han venter synger han en sang med et innhold som sammenlikner Capulet-familien med gribber som har en liten turteldue i deres midte. En av Capulets menn, Gregorio, har hørt sangen og utfordrer Stephano til duell.
Mercutio og Tybalt, som er kommet til, begynner også og sloss inntil Roméo kommer og skiller de kjempende. Tybalt fornærmer så Roméo og utfordrer ham deretter til duell. Roméo vil ikke duellere med en som er blitt hans nære slektning gjennom giftermålet med Juliette, men Mercutio gir seg ikke. Han angriper Tybalt som snart gir Mercutio banesåret. Roméo vil hevne sin venn, tar opp kampen mot Tybalt og sårer ham fatalt i det familieoverhodet Capulet ankommer. Døende hvisker Tybalt så sitt siste ønske til Capulet.

Plutselig gjør hertugen av Verona sin entré på kampplassen. Han forviser Roméo fra Verona og tanken på aldri å få se igjen sin elskede Juliette gjør ham dypt fortvilet.

Akt 4:
Det meldes at Juliettes far, Capulet, og munken Laurent er på vei. Tybalts siste ønske, som han fikk hvisket til Capulet før han døde, var at han mente det ville være best om Juliette giftet seg med Paris så fort som mulig. Capulet vil derfor nå be sin datter om å forberede seg til bryllupet. Juliette blir fortvilet over denne beskjeden og hun sier til Laurent at hun heller vil dø enn å gifte seg med Paris.
Laurent gir Juliette en gift som vil få henne til å sove lenge. Giften har også den egenskapen at hun vil komme til å se ut som om hun er død. Planen videre er at Roméo så skal komme og hente henne og så kan de to endelig begynne livet sammen. Juliette tømmer tillitsfullt drikken.

Alt er klart for bryllupet. Orgeltoner høres og seremonien skal finne sted i palasset til familien Capulet. I det Paris skal sette ringen på fingeren til sin kommende hustru faller hun om - tilsynelatende livløs. Det bryter ut stor forvirring blant bryllupsgjestene og scenen ender med at Juliette blir erklært død.

Akt 5:
Et orkestermellomspill beskriver Juliettes lange søvn.
Roméo ankommer Capulet-familiens gravkammer. Han hilser Juliettes grav og synger til hennes tilsynelatende livløse legeme. Roméo ser ingen grunn til å leve lenger. Han tømmer et giftbeger i samme sekund som Juliette endelig våkner av sin lange og intense søvn. De kaster seg i armene på hverandre, men ikke lenge etter begynner Roméo å føle giftens virkning i kroppen. Han forteller Juliette hva han har drukket. Juliette får øye på det nylig tømte giftbegeret. Hun griper etter Roméos kniv og støter den i sitt hjerte. I det de dør sammen overgir de sine sjeler til Gud.

Juliette: Bidú Sayão, sopran
Roméo: Jussi Björling, tenor
Stephano: Mimi Benzell, sopran
Gertrude: Claramae Turner, mezzosopran
Mercutio: John Brownlee, baryton
Friar Laurent: Nicola Moscona, bass
Benvolio: Anthony Marlowe, tenor
Capulet: Kenneth Schon, bass
Tybalt: Thomas Hayward, tenor
Paris: George Cehanovsky, baryton
Gregorio: Philip Kinsman, bass
Hertugen av Verona: William Hargrave, bass

Metropolitan-operaens kor og orkester
Dirigent: Emil Cooper
Historisk opptak fra Den gamle Metropolitan-operaen i New York 1. februar 1947.