Normal

Bevarer øyeblikket for evigheten

Nasjonalbiblioteket sikrer radiolyden for evigheten.

Karl Erik Andersen Nasjonalbiblioteket
Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

Å sikre radioøyeblikkene for evigheten er oppdraget til Norges ukjente kringkastingssjef, Karl Erik Andersen, ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

 

Å ta vare på radioøyeblikket for evigheten, er målet for Kringkastingsarkivet ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Her tas hvert sekund fortløpende opp samtidig som gamle lydbånd får en siste reise på båndspilleren og alt ender digitalt i Nasjonalbibliotekets samlinger. 

Glemmer du aldri Nattønsket dere lyttet til i bilen da dere spent kjørte langs fjorden på vei til sykehuset et par timer før dere ble foreldre for første gang. Eller glemmer du aldri Her&Nå-sendingen den dagen da bombene smalt i London og datteren din var der som au-pair og du aldri fikk ro i kroppen før hun omsider ringte.

Øyeblikk som farer forbi

Store øyeblikk, små øyeblikk. Dine øyeblikk. Alles øyeblikk. Radio er lyd som farer forbi. Er der – og er borte like fort som den kom. En rad øyeblikk som du fanger, dekoder og som forhåpentligvis gir deg noe. Nyheter, musikk, gode opplevelser, gode bilder.

Av og til skulle du nok kunne tenkt deg å fange øyeblikket. Den gode opplevelsen, de gode bildene, den flotte sangen. Det er noen som gjør det. Som tar vare på alle øyeblikkene som farer forbi. Så at du eller dine etterkommere en dag kan se seg tilbake og høre igjen radioøyeblikkene slik de for forbi.

Nasjonens hukommelse

Kringkastingsarkivet - Nasjonalbiblioteket Mo i Rana

Mai-Britt Røberg og Lisbeth Johannessen t h, her sammen med Karl Erik Andersen, gir lydbåndene en siste reis slik at innholdet blir digitalisert.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

 

De har ingen mindre ambisjon enn å være nasjonens hukommelse. Gjengen som sitter i Mo i Rana og tar vare på alle radioøyeblikk og annet som sendes, trykkes og formidles. Karl Erik Andersen ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er Norges ukjente kringkastingssjef. Han har ansvar for blant annet å ta vare på radiolyden.

Han og hans kolleger sikrer både den fortløpende radiolyden fra NRKs hovedkanaler og de går tilbake i tid og digitaliserer bånd fra NRKs arkiver og hvor de ellers måtte dukke opp fra.

I samarbeidsprosjektet mellom Nasjonalbiblioteket og NRK om å digitalisere radioarkivene er foreløpig 55 000 radiotimer sikret. Da de startet regnet de å ta hånd om rundt 45 000 timer. Nå tror de at de vil ende på rundt 80 000 timer en gang i 2008 og 2009. Og etter den tid vil det sikkert også dukke opp et lydbånd eller to.

Siste reise

Jevnt og trutt kommer forsendelsene med lydbånd til Mo i Rana. Mye fra NRKs rikholdige arkiver på Marienlyst i Oslo, men også fra distriktskontorene og sentret på Tyholt i Trondheim.

Mai-Britt Røberg og Lisbeth Johannessen, sammen med Ove Nilsen og Rudi Pedersen sørger for at lydbåndene i tur og orden får en siste reise på båndspilleren. Når det er gjort er innholdet samtidig blitt digitalt – en datastrøm – og lagres på Nasjonalbibliotekets datamaskiner. Nå som datafiler som er mye enklere å gjøre tilgjengelig på en rekke måter enn et lydbånd.

Lett finnes igjen

- Målet er at alle som ønsker det skal kunne sitte ved sin PC og finne det radioprogrammet hun eller han har lyst til å høre igjen. Det Nattønsket fra 12. juli 2002 eller Her&Nå for 7. juli 2005 da det smalt i London, sier Andersen.

Dit er det et stykke, en del ting som må avklares og så videre, men på Nasjonalbiblioteket i Oslo er det allerede publikums-PC-er hvor alle kan søke i det digitale radioarkivet. Ellers er det NRK-ansatte og forskere som pr i dag benytter seg av og henter ut materiale selv fra arkivet. Og er det et radioprogram du gjerne skulle hatt en privat kopi av er det bare å henvende seg til NRKs Publikumservice.

Lydbåndet tas vare på

Nasjonalbiblioteket

Merethe Myrvang ved lydbåndenes siste hvilested langt inne i fjellet i Mo i Rana.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

 

Å si at lydbåndet får sin siste reise når det spilles av og blir digitalisert er kanskje litt kategorisk sagt. For Nasjonalbiblioteket tar vare på båndene også etter at de har blitt digitalisert. Inne i fjellet i svære arkivhyller får det et evig liv. Og skulle noen om 100 år ha lyst til å høre programmet på originalbåndet er det mulig å hente det fram igjen fra fjellets indre og spille det av igjen.

Hvis det da finnes båndspillere å spille det av på. Digitale DAT-kassetter fra radioens digitale barndom krever DAT-avspillere, og Andersen & Co er konstant på jakt etter flere maskiner som kan stå i krinker og kråer. For TV-bånd er situasjonen enda mer kritisk. Her dør avspillingsmaskinene i tur og orden og det samme med de som en gang kunne betjene og reparere dem. Slik sett er digitaliseringen en kamp mot klokka.

Selv om det kan høres mye ut med 80 000 timer med ”gammel” radio som Nasjonalbiblioteket håper å få i sitt digitale radioarkiv er det ikke en særlig stor andel av all radiolyden som har gått ut over eteren i Norge siden de første radiosendingene ble sendt tidlig på 1920-tallet.

I starten hadde man ganske enkelt ingen teknologi for å gjøre opptak, alt gikk på direkten og borte var der. De første mulighetene til å gjøre opptak var svært så ressurskrevende, da lydbåndene kom var det også en stor utgiftspost, men tankegangen var også i stor grad at sendt er sendt og borte vekk. Og tunge politiske programmer ble heller tatt vare på enn lettere programmer. Ønskekonserten for eksempel er det svært få opptak av. Her hadde man jo også platene og hvorfor skulle man da ta vare på hele programmet.

Fortløpende radiolyd siden 1986

Først fra 1986 har Nasjonalbiblioteket fortløpende opptak av radiosendingene slik de gikk på lufta. Av brukbar kvalitet først fra 1993. I dag filoverføres hvert sekund fra NRK P1, P2, P3 og NRK Alltid Nyheter, P4 og Kanal 24 og blir tatt vare på. Fra lokalkringkastere tas det stikkprøver og gjøres opptak i perioder som tas vare på.

Nitimens Hans-Petter Jacobsen

Så når vi spør Karl Erik Andersen om vi kan høre til Nitimen fra en maidag i fjor tar det bare noen tastetrykk før Hans-Petter Jacobsens lune røst fyller kontoret til kringkastingssjefen i Mo i Rana. Et par klikk til og han får opp både kjøreplan og plateliste for sendingen. Alt pent lagret i Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin og svært så lett å finne fram til.

Kunne forstå oss om 100 år

- I dag har vi jo helt andre muligheter både teknisk til å ta vare på det som har gått på lufta og det koster oss langt mindre å ta vare på lyden enn det gjorde for bare noen år siden. Når vi nå fanger hvert sekund med radiolyd som sendes og digitaliserer arkivene lever vi enda bedre opp til vårt mål om å være nasjonens hukommelse. For radio er jo et medium som utrolig mange nordmenn benytter seg av og som betyr veldig mye for veldig mange. Derfor er det viktig at vi får fanget også den slik at både forskere og kanskje våre egne oldebarn kan forstå oss bedre om 100 år – finne ut hvordan vi levde, tenkte og oppførte oss i år 2007, sier amanuensis Karl Erik Andersen ved Kringkastingsarkivet i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Nasjonalbiblioteket avd Mo i Rana

Å være nasjonens hukommelse er Nasjonalbibliotekets mål og da inngår å fange radiolyden som en viktig del.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK