Hopp til innhold

Bergensbanen 100 år

Byggingen av Bergensbanen var et nasjonalt krafttak. ”Vårt slektsledds storverk”, sa kong Haakon VII da han åpnet Bergensbanen for trafikk 27. november 1909.

Fra åpningen av Bergensbanen i 1909.
Foto: SCANPIX

Da Bergensbanen var driftsklar, hadde den kostet 52,5 millioner kroner, like mye som et helt statsbudsjett den gangen. Etter at Stortinget hadde fattet vedtaket i 1894, tok det 15 år å fullføre dette kjempeløftet.

Se bilder fra åpningen av Bergensbanen i 1909:

Video: Åpningstur med Bergensbanen 1909

Elektrifisering av Bergensbanen ble vedtatt i 1953 og var gjennomført i 1964.

Video: Bergensbanen over til elektrisk drift 1964

Norsk ingeniørkunst


Arbeidet med Bergensbanen samlet landets beste ingeniører og mange anleggsarbeidere. I løpet av byggeperioden hadde 15.000 personer arbeidet med prosjektet. Den mektige naturen bød på store tekniske utfordringer, spesielt fjellmassivene mellom Vossebygdene og Indre Sogn og høyfjellsstrekningen mellom Mjølfjell og Geilo. Løsningen ble bortimot 200 tunneler. Bergensbanens høyeste punkt (1245 m.o.h.) ligger inne i den lengste tunnelen, Finsetunnelen (10 300 m).

Rallarvegen


Rallarvegen ble anlagt i forbindelse med byggingen av Bergensbanen, og veien er oppkalt etter anleggsarbeidere som jobbet med Bergensbanen. Den totalt 123 km lange veien går langs Bergensbanens høyfjellsstrekning over Hardangervidda til Flåm og fra Upsete til Voss. Høydeforskjellen er på 1341 m. Veien er i dag en av Norges mest populære sykkelveier, og blir ifølge Syklistenes landsforening årlig besøkt av om lag 20 000 syklister.

Sidelinjer


Bergensbanen hadde tidligere to sidelinjer: Hardangerbanen og Flåmsbanen. Nå er Hardangerbanen nedlagt, men trafikken på Flåmsbanen blomstrer, og banen er blitt et populært turistmål på grunn av den mektige naturen og den største stigning av alle norske jernbaner. For å overvinne høydeforskjellen på 865 meter er Flåmsbanen lagt i store slyng og lange vendetunneler.

Nye planer


I dag frakter banen årlig 700.000 passasjerer og er på listen over de 20 vakreste jernbanestrekningene i verden. Moderne ekspresstog bruker under 7 timer på strekningen mellom Oslo og Bergen. I 1992 vedtok Stortinget planen om Ringeriksbanen, som vil korte ned reisetiden fra Oslo til Bergen med én time. Utbyggingen ville trolig ha kostet rundt åtte milliarder kroner, men etter den nye transportplanen er ikke saken prioritert, og anleggsstart finner neppe sted før i 2019.

Se turen Bergen - Oslo på tv


I forbindelse med 100-årsjubileet tar NRK2 seerne med på hele togreisen mellom Bergen og Oslo. Sendingen starter kl 19.55 fredag.