Dette postkortet er sendt inn av Karl-Kristian Skreppvin
Je er en kar født i 1971, med sterke aner til bondelandet på Øvre Romerike. Mor mi er i frå en gard i Ullensaker, ved grensa tel Nes på Romerike. Men sjøl vokste je opp delvis på Ski i Follo og i Askim i Indre Østfold.
Første møtet med Vazelina Bilopphøggers
I 1981 fekk je høre om bændet Vazelina Bilopphøggers i frå Toten, med tekstforfatter og gitarist Eldar Vågan. Je var da en del i hopes med en kamerat i frå oppveksta, en nabo tel garden mor mi kom i frå (som onkal'n og tanta mi nå driver). Når vi var på besøk hos bestemor og bestefar så var je støtt, ja enkelte gonger omtrent heile tida, i lag med nabogutten som bodde rett nedafor garden. Han har nå fløtt hundre meter lenger bort, tel garden dom arva etter hans bestemor og bestefar.
Både'n Onkel og mor mi har ælltid høldt relativt godt på dialekta si, slik dom snakke på landsbygda på Romerike under og etter 2. verdenskrig. Og je husser åssen bestemor og bestefar prate. En go'slig og lite formell talemåte, i motsetning tel far min som var meire påvirke ta akademisk og "korekt" østlandsmål. Je bruker å si at "Je og Itte"-dialektene, som je kaller bondedialektene i store deler ta Østlandsområdet, går som et belte rundt Oslo. Je har finni slike dialekter heilt frå Kongsbergområdet tel Østfold som sier Jæ og Ente og frå sør i Østfold og heilt opp tel Nord-Østerdal'n og Røros-traktene.
Dialektforvandlinga
Uansett, je vokste altså opp i tettstedene Ski og Askim, henholdsvis i Follo og i Indre Østfold. Relativt langt i frå Ullensaker, både geografisk og kulturelt. På ei tid da de opprinnelige dialektene var på vikende front tel fordel for "normert østlandsmål" med mindre lokale telpasninger. Og je prate akkurat som dom andre på min alder gjorde. Men så fekk je høre Vazelina Bilopphøggers...
Vazelina Bilopphøggers var itte bare kule. Dom var kjempekule! Det fantes andre kule bænd. Man hadde Ottowan med Gimme YourHeart, Abba med Many Many Money, The Kids som var Forelska i Lærern... Men Vazelina var itte bære kule, det var noe med tekstene og musikken tel han Eldar Vågan og bæandet hass som virkelig satte sine varige spor i meg og i kompisen min oppi Ullensaker!
Fekk aua opp for norsk dialekt
For min del førte det itte bare tel at je fekk med meg dom konsertene Vazelina hadde i Indre Østfold på 80-tallet da dom besøkte Askim og Momarkedet ved Mysen opptel fleire gonger, je fekk aua opp for norsk dialekt og den dialekta mor mi og onkaln min og bestemor og bestefar og en del ta naboene der oppe snakke!
Som 10-åring husser je at je tok et aktivt valg som nok mange ser på som noe sært sjøl den dag i dag da dialekter er meire aksepterte sjøl om dom er mye meir utvatne. Og itte mindre sært for femogtjue år sia. Ja, je sier "femogtjue" eller "femogtyve" og itte "tjuefem" som andre på min alder sier - søstera mi inkludert...
Je valgte å aktivt gå over fra å prate moderne "indre østfoldsk", som dom andre gutta i klassen prate tel å prate den dialekta dom hadde på landsbygda på Romerike da mor mi vaks opp under og rett etter andre verdenskrig!!Takket være at je vart fæn av bygderockera i Vazelina Bilopphøggers i frå Toten...
Blodfæn av Vazelina
Det hører også med tel historia at je vart omtrent det man kan kalle en "blodfæn" av Vazelina, det vil si at hadde je muligheta så skaffa je meg ælt je kom over ta ting som har med bændet å gjøra. LP, kassett, cd, gadgetts... Vazelina Bilopphøggers var det fyste norske bændet som etter det je veit kom ut i tegneserieformat takket væra Tommy Sydsæter og en kamerat.
I fleire år var det ukentlige eller månedlige fortæljinger i frå "Brøttet" som vart klengenavnet tel bilopphøggeriet hass Arnulf "Høggern" Paulsen. Det kan forresten også nevnes at je har en utprega bilinteresse, og er glad i veteran- og retrobiler i frå min egen oppvekst. Biler man dessverre finner på høggeria rundt om kring...
NM i rock
Etter tre år så meldte je meg inn i Vazelina Bilopphøggers Fanklubb (det også en Toten-adresse "ved Propell"). Og je meldte itte bære inn meg sjøl, je smuginnmeldte han kompisen der je fyst hørte Vazelina etter at dom hadde gitt ut "Slitin i Knea" som er doms andre LP - eller Kassett, som vi hørte på. Deby-LP'en heter så passende 24timers Service - "Vazelina Bilopphøggers med Vrakpant". Vazelina Bilopphøggers var et morro-prosjekt tel'n Eldar Vågan og'n Arnulf "Høggern" Paulsen da dom lekte med tanken på å danne et 50-talls rockebænd for å delta i NM i rock sin regionale finale på Gjøvik ved juletider 1979. Den delfinalen vant dom glatt, og gikk videre tel den nasjonale finalen. Der gikk det itte like bra. Men stilen og oppførsaln vart lagt merke tel ta fleire, blant andre talentspeider Jan Paulsen! Dermed vart det platekontrakt og turné.
Og lanseringa ta plate nummer to vart itte mindre spektakulær. Dom fekk med seg en eldre bekjent i en relativl gammal og sliten bil i frå høggeri' hass Arnulf og reiste inn tel Tigerstaden og Løvebakken. Og i beste arbeidstid vart denna eldre "intetanende" bilisten angripi ta gale høggere i frå Toten som gjøv laus på bil hass med med øks - på forsida rett uttafor Stortinget... Og slik havne dom på forsidene igjen - med ny frontfigur og bassist.
Landets beste vokalist og mest særpregede tenor-vokal,Viggo Sandvik Hansen som han het da, holdt det gående som vokalist i femogtyve år tel han ga seg for få år sia. Og bassist Rune Endal som vart med i 1981 hoppa ta i svingen i 1990 trur je det var. Han er i dag aktiv i Blues-miljøet og gir ut ei Blues-blekke. I dag består bændet av en ny vokalist og dom tre medlemmene som har vøri med heilt sia begynnelsen - han Eldar "Vallset'n" Vågan på gittar og Høgger'n på trommer og gummitrynet og humoristen Jan Einar "Hotti" Johnsen på tangent og kor og bakgrunnskomikk og altmuligmann.
"Østlands bondemål"
Je holder fortsatt på dialekta je etter hvert utvikla, men i all ærlighets navn så må je nok innrømme at det vart aldri "romeriksmål", men heller en østlandsk bygdedialektmiks som ligner... Det je prater nå er en slags "østlandsk bondemål" som nok er delvis påvirka ta der je bor og dom folka je har rundt meg tel en hår tid og dom hobbya je har. Og den tida je lever i, med hensyn tel slæng og tekniske uttrykk etc. Je bor jo bara tre mil utafor Oslo, og ærber blandt rusmissbrukere og andre sosialt slitne mennesker i by'n fire dager i uka, væl å mærke på Østkanten...
Vazelina Bilopphøggers er fortsatt ei gruppe je legger merke tel, men spektret har sjølsagt utvikla seg en del reint musikalsk. Fortsatt hølder je en knapp på artister som kombinerer populære musikkstiler og sine egne dialekter og språk og kulturer, men reint musikalsk ligger je et sted mellom salmesang og bedehusmusikk og jazz og klassisk og rockabilly og heavy metal. Og særlig artig er det når grupper som Gåte og Lumsk tar beinhard rock'n roll og kombinerer detta med god gammal norsk kultur. Eller når artister og foregangspersoner som Vamp og Halvdan Sivertsen og 9 Liv og Ole Ivars og Hellbillies og det samiske heavymetalbandet Intrigue tar i bruk si eiga dialekt i den musikken dom lager.
Gutten mot strømmen
Så det er deler ta livshistoria mi, et Postkort i frå Livet, åssen det kan gå når en 10-åring får høre musikk han faktisk liker - tross at mor hass absolutt itte liker slik piggtrådmusikk - slik går'e når en 10-åring bestemmer seg for å bli "gutten imot strømmen". Og slik er je ennå! Hadde je vøri hukjønn, hadde je vøri dame, så hadde je fortsatt så absolutt vøri Kjerringa mot Strømmen. Mye takket være "motstrøms-innstillinga" je hadde allerede i tidlig ungdom. Dom andre i klassen gikk i jeans og i grå Poco Loco treningsdresser. Je derimot bestemte meg for at je skulle itte gå i slikt no og gikk bevisst omtrent heile tida helst i blå smalstripa cordfløyelsbukser gjerne ta merket McGordon. Je gikk faktisk itte i jeans før je fekk noen brukte bukser ta en kollega i -92 (to-og-nitti) ti år etterpå.
