En litt annerledes start på Festspillene i Bergen.
Jeg er litt usikker på hvor mange ganger jeg har vært på Festspillene her i Bergen, men jeg mener å huske at 1971 eller 72 var første gang, og siden midten av 80- tallet tror jeg at jeg har vært her så å si hvert eneste år.
Men det er faktisk første gang jeg har kjørt bil til Festspillene – og det kan selvsagt anbefales på det varmeste. I strålende sol dro vi, - fotografene Tina Waldø-Jensen og Gustav Iden, prosjektleder Anne Røthing og undertegnede tidlig i morges fra NRK – fullastet med kamerautstyr, printere, PC’er etc. opp Hallingdal og videre inn Hemsedal og opp til et gnistrende, hvitt høyfjell.
Først badet i sol, men så kom vannskillet og vestlandsværet møtte oss med lett snødrev, regn og sol. En perfekt måte å nærme seg festspill-byen på.
Vel fremme bar det rett på jobb – først fikk vi inn alt utstyret vårt på kontoret som blir vårt ”hjem” de neste ni dagene – og så bar det rett til Johanneskirken og opptak med festspillmusikeren Bjarte Eike og hans medmusikanter fra Barokksolistene og Alta Punta. Her møtte vi producer Ninja Benneche som sammen med foto/redigerer Thomas Wiborg hadde tatt nattoget og allerede vært på generalprøven til L’amour de loin som er åpningsforestillingen i morgen.
Det ble en utrolig morsom prøve med Bjarte Eike sammen med humørfylte musikere og vakker musikk fra Venezia – skrevet av Giovanni Gabrieli og hans samtidige.
Bjarte viste seg å være en sjarmerende og meget samarbeidsvillig ung musiker og for meg ble det også hyggelige gjensyn med ”gamle kjente” som tenoren Anders Jerker Dahlin og en trombonist jeg ikke har sett på 27 år (!) - Ole Kristian Andersen. Jeg hadde han som elev i hørelære på Norges Musikkhøgskole i 1985 fant vi ut.
Nå er han er trombonist i Helsingborg Symfoniorkester, men spiller vel sikkert like mye på sin barokktrombone og han har samarbeidet mye med Bjarte Eike. Som sagt, en morsom prøve som viste oss mye om hvordan Bjarte Eike arbeider – lekent og improvisert – og dette blir sikkert med i vår første sending nå på fredag kveld. Jeg rakk også et intervju med Bjarte før teamet måtte pakke sammen.
Vi snirklet oss ned noen utrolig bratte bakker fra Johanneskirken og tilbake hit på hotellet – Bergen er ikke skapt for bilkjøring, og det er nærmest umulig å finne parkeringsplass!
Etter en liten matbit gikk jeg på rommet for å starte opp denne bloggen – og hva annet møtte meg på fjernsynet enn semifinale nr.1 i Melodi Grand Prix ! Og jeg tenkte – det har jammen skjedd ganske mye på musikkfronten siden Gabrielis tid. Og jeg priser meg samtidig lykkelig over å få være her i Bergen akkurat nå – og ikke i Beograd.
