Endelig Grieg på repertoaret
Griegs eneste verk for trio-besetning , Andante con moto, åpner platen. Grieg Trios samspill er eksepsjonelt fra første tone. Det er uvanlig fast i fisken - og når de må vibrere, så skjelver de på likt, for å si det på den måten.
Ikonverk signert Tsjajkovskij
Dette er en dobbelt-CD med tilsammen 85 minutter musikk . Tsjajkovskijs lange a-moll-trio (opus 50) er et av kammermusikkens virkelige ikon-verk. Det er en 45 minutter lang harmonisk og melodisk nytelse, og bare andresatsen er inndelt i tolv variasjoner. Her musikerne må takle alt fra sinnrik stemmeføring i den intonasjonsmessig vriene fuga-satsen, til vals og mazurka.
Grieg Trio ble dannet i 1987, av tre unge musikere som knapt var ferdig med studiene. Idag har de foredlet sitt samspill så langt man kan tenke det er mulig, uten å gå trett. Tvert i mot - de virker mer sultne nå enn noen gang før. Og likevel er alt på plass; frasering, rytme, intonasjon og det aller mest subtile; den "indre" viljen til å forme et verk på en bestemt måte.
Stjernemusikere hver for seg
Vebjørn Anvik er en pianist i internasjonal solistklasse, virtuos og stødig og som vet å trekke lasset når musikken krever det. Fiolinisten Sølve Sigerland har som solist utmerket seg som en meget djerv og rå fiolinist med sterk egenvilje på podiet. Som triomedlem vet han å underkaste seg samspillet - men du merker tigeren likevel. Og sist, men absolutt ikke minst: Ellen Margrethe Flesjø med sin helt spesielle faste cello-tone. Jeg tenker ofte på råsilke når Flesjø drar buen over strengene - mer ru enn glatt men likevel edlere enn behandlet stoff.
Forhekset av Smetana
Det tredje verket på plata er Trio i g-moll (opus 15) av tsjekkeren Bedrich Smetana. Med barnedød og politisk undertrykkelse rundt seg, skrev Smetana denne såre og vakre trioen i løpet av to mørke høstmåneder i 1855. Men det blir mer enn vakkert når Grieg Trio spiller. De tar tak i deg - som i et nakkegrep. Det blir mer og mer intenst - vi slipper ikke unna, men sitter tilbake som forhekset .
Internasjonal seiersgang?
Dette er en norsk produksjon fra Simax - men oppsiktsvekkende nok er teksthefte kun på engelsk. Hvorfor? Ren arroganse? Økonomi? Vel - jeg er villig til å se helt bort fra det, idet jeg spår og unner denne platen en internasjonal seiersgang. Den kvalifiserer til Grammy neste år i klassen kammermusikk. Norsk klassisk Grammy ?? - Hvorfor ikke - svart president - norsk Grammy - alt er mulig, bare man er god nok.
