NRK Meny
Normal

Å sitte på trapp

Det er tidlig søndag formiddag, og det har nettopp ringt på døra.

Stentrapp
Foto: Adurius Meskauskas

Avsender for dette postkortet er Gunhild Steinde fra Skien.

Frokosten er fortært, og jeg har tatt med meg en kaffekopp, lørdagens aviser og satt meg godt til rette i sofakroken.

En lang sommer

Da ringer det på døra. Utenfor står Pål, nabogutt på fire og et halvt år. Han har kommet et hakk lenger på livsstigen. Nå rekker han opp til ringeklokka. For å få oppmerksomhet før han rakk opp, ropte han ”Bjøøøørn” av sine lungers fulle kraft.

Akkurat nå er Bjørn opptatt, så han må ta til takke med meg. Gunnar som han har kalt meg. Det er en søndagsmorgen i august og nydelig vær. Vi setter oss på trappa.

Pål forteller meg om sommerens meritter. Han har vært på Syden og i Kristiansand på Kaptein Sabeltann. Til Kristiansand er det like langt som til farmor, får jeg vite. Farmor bor på Kongsvinger.

Små historier

Dessuten har Pål lært å svømme på dypet. Han forteller også om en hyttetur med barnehagen. Det var spennende, men en av guttene ble syk. Han hadde visst over femti i feber sa Pål. Plutselig får Pål øye på et insekt i gresset. Han løfter det forsiktig i handa, og så får jeg en lang innføring i insektenes verden. Han snakker om maur, klypedyr som klyper, humler som er litt skumle og store sorte biller med lange horn.

Så setter han fantasien i sving om det lille insektet han har fanget. Det er et sånt lite grått vesen som vi hadde i potetbingen hjemme. Det er vel skrukketroll det kalles.

På solsiden

Vi blir enige om å sette insektet forsiktig tilbake der det kom fra, for kanskje det har mange barn som trenger mammaen sin. En skal være snille med dyr, blir vi enige om.

Slik sitter vi i sola og koser oss, helt til Pål finner ut at han skal se om det er liv i de to brødrene på den andre sida av gata. De er 16 og 17 år gamle og pleier å spille fotball med Pål. I følge Pål er han selv en meget habil fotballspiller i en alder av fire og et halvt. De eneste som kan drible Pål er Rosenborg kan han fortelle før han forsvinner over gata.

Det er sånne morgenstunder som gir livet mening.