Intens kjærlighet i ”Eugene Onegin”.

I 1877 var den russiske komponisten Peter Tsjajkovskij på leting etter et passende sujett for en ny opera. Ideen fikk han etter å ha lest sin landsmann Alexander Pushkins storslagne roman på vers – ”Eugene Onegin”.
”Menneskene og handlingen ga meg librettoen. Stemningen i diktet ga meg musikken”.

Akt 1:

På godset til landeieren Larina.
Larina har to døtre, Tatjana og Olga. Tatjana er sky, melankolsk og drømmende, mens Olga er mer livlig og humørfylt.
Gårdsarbeiderne feirer den vellykkede innhøstningen og etter deres glade kor kommer Lenskij, Olgas forlovede, inn på gården.
Lenskij er en 19 år gammel poet og han har med seg en venn, Eugene Onegin, en ung mann fra St. Petersburg som nettopp har arvet sin rike onkels herresete i nærheten av Larinas gods.

De fire unge betrakter hverandre og gjør seg sine tanker. Lenskij synger så en kjærlighetssang til sin forlovede, mens Onegin, som ser ut til å kjede seg, forteller Tatjana om gården han nettopp har overtatt.
Den gamle tjenestepiken Filipjevna oppfatter straks at Tatjana er helt bergtatt av Onegin.
Kvelden kommer, gjestene er gått, men Tatjana er for oppspilt til å legge seg for natten. Hun gir uttrykk for sine varme og forvirrede følelser overfor Onegin i et brev og ved morgengry ber hun Filipjevna sende et bud som kan bringe brevet til Onegin.

Den neste scenen foregår i hagen. Tatjana nages av tvil. Hvilken effekt vil hennes brev ha på Onegin?
Etter en stund kommer så Onegin til henne der i hagen og han bekrefter hennes verste anelser. Han forteller henne at han ikke er laget for kjærlighet, og at ekteskap ville være en feiltagelse for dem begge.
Han råder den sønderknuste jenta til å kontrollere følelsene sine.

Akt 2:
Det forberedes ball i anledning Tatjanas navnedag, men den unge damen er så langt fra i noe festhumør. Lenskij og Olga danser sammen og Tatjana danser med Onegin - mens det i krokene viskes om den nyankomne unge mannens noe tvilsomme rykte.
Onegin oppfatter hva som sies bak hans rygg. Han er tydelig irritert over det han tolker som provinsiell oppførsel.
Siden det var vennen Lenskij som inviterte ham med til selskapet, bestemmer Onegin seg for å si takk for sist ved å kaste seg inn i en heftig flørt med Olga, Lenskijs utkårede.
Den plagede Lenskij anklager sin forlovede for ikke å elske ham. Deres intense konversasjon blir imidlertid avbrutt av Monsieur Triquets entré, en noe eldre fransk herre som synger et par couplet´er på sitt hjemlands språk til ære for Tatjana.
Deretter spiller orkestret opp med en masurka og nok engang svinger Onegin seg på dansegulvet med Olga.
Den rasende Lenskij avbryter bryskt de to dansende og utfordrer på stedet Onegin til duell.
Etter hvert går det opp for ballgjestene hvilket sjalusidrama som utspiller seg rett foran øynene på dem. Det kommer også tydelig frem at Onegin bebreider seg selv.

Aktens andre scene utspiller seg ved morgengry.
Lenskij venter på Onegin og han føler at hans død er nært forestående. I en vemodig arie gir han uttrykk for sine tanker om Olga og han beklager at hans eget liv nå er kommet til en ende.
Onegin ankommer duellstedet og begge gir hver for seg uttrykk for at de absolutt burde ha unngått denne situasjonen, men ingen av dem vil kaste inn håndkleet og dermed tape æren.
Skuddene avfyres og Lenskij faller død om.

Akt 3:
Onegin har oppholdt seg i utlandet i flere år.
Nå er han til stede i et selskap i et aristokratisk miljø i St.Petersburg.
Han grubler fremdeles over tomheten i livet og han får aldri fred for angeren som har plaget ham helt siden han avfyrte det fatale skuddet som drepte vennen Lenskij.
Onegin sjokkeres over synet av Tatjana som ankommer arm i arm med sin mann, den aldrende prins Gremin. Onegin har vanskelig for å tro at denne vakkert kledde adelsdamen er den samme keitete unge provinsjenta som han engang så brutalt avviste.
Gremin og Tatjana har nå vært gift i et par år og i en elegant arie gir Onegin uttrykk for at den unge Tatjana har brakt mening og lys inn i livet hans igjen.
I det han introduserer Tatjana for Onegin sier hun kort og klart at de to har møtt hverandre tidligere. Hun og hennes aldrende prins beveger seg så videre blant gjestene og Onegin finner ut at han er vanvittig forelsket i henne.

I sitt mottagelsesværelse venter Tatjana på Onegin som har bedt om å få møte henne.
Hun er opptatt med å lese et følelsesladet brev fra Onegin. Midt under lesningen oppdager hun avsenderen som står og stirrer på henne.
Tatjana minner ham om den dagen for lenge siden da han avviste henne, og hun spør ham hvorfor han nå forfølger henne.
Er det hennes rikdom som tiltaler ham eller tørster han etter nedverdigelsen som følger etter en skandale?
Onegin uttrykker sin dype kjærlighet overfor henne og da Tatjana tilstår at også hun fremdeles elsker ham, trygler han henne om å rømme sammen med ham. Men hun nekter, hun er en gift kvinne nå – en kvinne som vil stå ved sitt ekteskapsløfte.
Etter at hun har sagt farvel til ham for alltid, løper hun ut av rommet og forlater Onegin knust og alene.

Eugene Onegin: Thomas Hampson, baryton
Tatjana: Karita Mattila, sopran
Lenskij: Piotr Beczala, tenor
Larina: Wendy White, mezzo-sopran
Olga: Ekaterina Semenchuk, mezzosopran
Filipjevna: Barbara Dever, mezzosopran
Prins Gremin: James Morris, bass
En kaptein: David Crawford, bass
Zaretsky: Richard Bernstein, bass
Triquet: Tony Stevenson, tenor

Metropolitan-operaens kor og orkester
Dirigent: Jirí Belohlávek

Direkte fra Metropolitan-operaen i New York