Gunnhild Corwin har akkurat kommet tilbake fra Den Demokratiske Republikken Kongo, og sitter igjen med sterke inntrykk.
Blant over 13 000 søkere, var hun én av de fire som ble trukket ut til å være med Leger Uten Grenser ut i felten. Sammen med økonomistudenten , skulle hun få dra på nidagers tur til det borgerkrigsherjede landet midt i Afrika.
– Jeg sa det ikke til mannen min før jeg var midt i utvelgelsesprosessen. Jeg var da én av 200, men han var sikker på at jeg kom til å få reise, sier hun.
Datteren døde
Selv er hun ikke sikker på hvorfor akkurat hun ble plukket ut, men tror det er fordi hun har mye livserfaring og er flink til å formidle. Gunnhilds datter døde av leukemi, og hun har skrevet bok, Idas Dans, kronikker og holdt foredrag om de 14 månedene datteren kjempet i sykeseng.
– Denne svære erfaringen ville jeg bruke til noe meningsfylt, sier hun.
Gunnhild visste ikke at Leger Uten Grenser var tildelt TV-Aksjonen 2006, men da hun søkte og senere ble valgt ut, fikk hun rikelig med informasjon. Likevel ville hun ikke vite for mye før hun dro.
– Jeg ville være fordomsfri og åpen for de inntrykkene jeg fikk uten å ha tenkt for mye på det på forhånd. Det var et bevisst valg, sier hun.
Sterke inntrykk
Når hun kom fram opplevde hun å bli møtt av en voldsom idealisme hun ikke hadde sett før.
– Leger Uten Grenser er en veldig god organisasjon. Aldri har jeg møtt så mye idealisme, lidenskap og varme. De får ikke lønn, lever under spartanske forhold og sparer ikke på seg selv, sier hun.
Gunnhild fikk være med ut i jungelen og sette opp et slags dagssykehus, med fullt laboratorium. Leger Uten Grenser bruker dette til å foreta screening i kampen mot sovesyken, en sykdom som, på grunn av manglende behandling, tar mange liv i landet. Smitten spres via tsetse-fluen, og det settes også opp spesielle fluefeller i kampen mot smitten. Én spinalpunksjon foretatt under meget kummerlige forhold, gjorde også sterkt inntrykk.
– Vi hører ikke noe om disse krisene her hjemme. Der nede dør folk av sykdommer som kan kureres. Sykdommer jeg trodde var utryddet, som spedalskhet og lungepest, finner man i Kongo, men uten medisiner blir man ikke kvitt dem, sier hun.
– Ikke glem meg
I løpet av turen opplevde Gunnhild flere spesielle episoder, men det er én hendelse som ikke kommer til å forlate hodet hennes med det første.
– En dame som hadde som jobb å tømme fluefellene tok meg til side, så meg dypt inn i øynene og sa: Ikke glem meg. Det var en utrolig sterkt opplevelse, sier hun, og legger til at de kanskje er vant til å bli glemt.
Mens hun var dere nede, førte Gunnhild dagbok, som hun nå skal renskrive og kanskje bruke i et nytt prosjekt. Men først vil hun få satt ting i perspektiv. Hun mener vi i den vestlige verden har noe å lære når det gjelder å gjør det beste av det man har. Mens hun var der nede opplevde hun at kongoleseren finner seg i det meste, klager ikke og gjør som han får beskjed om.Kulturen består i å overleve – fra dag til dag.
Fram mot TV-Aksjonen 22. oktober skal hun videreformidle det hun har opplevd, og blant annet holde appeller for bøssebærere i lokalmiljøet.
Videre ønsker hun å bidra til å informere folk slik at de kan gi så det monner på selve dagen.
– Det er mange grunner til å gi til TV-Aksjonen og Leger Uten Grenser, blant annet fordi de er idealister, så kanskje vi kan være idealister og gi, sier Gunnhild.
Du kan møte Gunnhild på NRK1 i serien ”Folkereporter” som sendes i uken før TV-Aksjonen. Følg med i sendeskjemaet for tidspunkt.
