Det var Stortinget som gjennom Lov om kringkasting av 24. juni 1933 samlet all kringkasting på norsk jord i et statlig eiet selskap.
Radioen kom som et skudd i Norge på 1920-tallet. I 1923 ble de første prøvesendingene avviklet og vi fikk raskt private kringkastingsselskaper i de største byene.
På bare noen få år fikk radioen en voldsom utbredelse. Radioen knyttet landet sammen på en helt ny måte.
Allerede i 1926 var det over 50 000 som hadde løst radiolisens. Da NRK tok over all radiovirksomhet i 1933 var det 131 383 som hadde løst lisens.
Sendetiden var i starten åtte timer og ti minutter. Musikk utgjorde hele 43,9 prosent av sendetiden. Foredrag og opplesninger 14,8 prosent, gudstjenester og andakt 7,9 prosent, nyheter og værmelding 7 prosent.
Knyttet landet sammen
På bare noen få år fikk radioen en voldsom utbredelse. Radioen knyttet landet sammen på en helt ny måte. Særlig for en ny og geografisk kronglete nasjon som Norge var dette av stor betydning.
Radioen ble raskt et massemedium. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Allerede i 1940 kunne over halvparten av landets innbyggere ta inn NRK.
Etter krigen gikk radioen inn i sin gullalder. Radioen med sitt ene NRK-program var holdepunktet i hverdagen. Kveldsnyhetene i radioen var som dagens Dagsrevy. Tidssignalet var privates og offentliges kronometer. Radioen brakte nyheter og meldinger, radioen brakte folkeopplysning, og radioen brakte sport og underholdning.
Alle hørte på
I 1953 hadde 93 prosent av norske husstander et radioapparat. Og de ble brukt. En lytterundersøkelse viste at 85 prosent av alle småbarn hørte Barnetimen for de minste. Hele 92 prosent av alle barn mellom 7 og 12 år hørte Lørdagsbarnetimen. 73 prosent hørte Ønskekonserten. Dagsnytt og værmelding i radio klokka 1900 var datidens Dagsrevy.
Etter at ”koden” for å lage radio var knekt tok det ikke lang tid før de første forskerne begynte å se på mulighetene til å sende bilder også. Selv om teknikken var langt mer omfattende tok det ikke lang tid før man ant ut hvordan man kunne sende både bilder og lyd. Allerede i 1936 ble verdens første tv-sendinger startet i London.
TV kommer
Derfor tok det litt tid før man var klar til å forsøke seg med fjernsyn, men i 1954 var man klar og startet de første prøvesendingene. I 1960 var det klart for offisiell drift etter at kong Olav hadde åpningen sted. Selv om bildene var i svart/hvitt, var virkningene av å få levende bilder inn i stuene sterk. Mange spådde lydradioens snarlige død.
Rundt 1980 ble det fart i diskusjonen om å oppheve kringkastingsmonopolet. Dels var det teknisk vanskelig å beholde monopolet og dels var det ønskelig med større mangfold.
Monopolet brytes
16. desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. Da la kulturminister Lars Roar Langslet fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Dermed skjedde mye på kort tid. NRK fikk lov til å opprette et Program 2 med base på Tyholt i Trondheim, vi fikk en privat kommersiell landsdekkende radiokanal - P4 - og vi fikk en privat kommersiell landsdekkende TV-kanal - TV2. NRK la om sitt radiotilbud med tre basiskanaler og etter hvert flere nisjekanaler.
Over 80 prosent av alle som bor i Norge benytter seg av NRKs tilbud en vanlig dag. (Foto: Jens Sølvberg)
I 2003 er NRK er fortsatt ledende og størst når det gjelder både radio og TV i Norge, men konkurrentene puster NRK i ryggen. NRK kan tilby 2 TV-kanaler, ti radiokanaler og et omfattende internetttilbud.
NRK er i 2003 en meget stor bedrift med rundt 3500 ansatte og avdelinger over hele landet. Hovedsetet ligger på Marienlyst i Oslo, 15 distriktskontor er spredt over hele landet og NRK har større kringkastingsentre i Bergen, Tromsø og Trondheim.
Samtidig er både radio- og TV-en inne i en rivende utvikling. Digitalisering er et stikkord for framtiden både når det gjelder radio og TV. Digitale sendenett betyr nye muligheter og utfordringer. Foreløpig har den digitale revolusjonen latt vente på seg. Å bygge opp et nytt digitalt sendenett er et nytt, stort løft og ventes i løpet av noen år å erstatte det tradisjonelle bakkebaserte analoge sendenettet som har blitt gradvis bygd ut helt siden 1925.
Allmennkringkaster
Mens kringkastingen de første tiårene var et viktig redskap for å bygge det nye Norge er det i dag stor enighet om viktigheten av å beholde et radio- og fjernsynstilbud for å sikre det norske språk, den norske identitet og vår kulturarv. Derfor lar politikerne NRK kreve inn om lag tre milliarder kroner i lisenspenger for å opprettholde og utvikle sin virksomhet.